Kronekursen har styrket seg på valutamarkedet i forkant av rentemøte i Norges Bank. Det er ingen enkel sammenheng mellom kronekursen og pengepolitikken. Hva som driver kronen er avgjørende for hvordan sentralbanken bør reagere.
Torsdag 27 oktober offentliggjøres utfallet av det seneste rentemøte i Norges Bank. Det er ventet at hovedstyre holder foliorenten stabil på rekordlave 0,5 prosent.
[OPPDATERT 27/10: Renten ble holdt uforandret og begrunnelsen var i tråd med forventningene].
Siden forrige rentemøte i september har kronekursen styrket seg med 2,3 prosent når man måler ved den handelsveide konkurranseindeksen, KKI. Kronekursen får mye oppmerksomhet, men er bare en av mange brikker når Norges Bank skal legge rentepuslespillet. Alle forhold som påvirker utsiktene for aktivitetsnivået i norsk økonomi og inflasjonen har sin plass.
Kronekursen har selvfølgelig stor betydning for utviklingen i norsk økonomi. En sterkere krone kan redusere inflasjonen både direkte, gjennom reduserte importpriser, og indirekte, gjennom mindre nettoeksport og dermed lavere etterspørsel, sysselsetting og lønnsvekst.
Høy internasjonal kapitalmobilitet gjør at det er en nær sammenheng mellom kronekursen og rentedifferansen ovenfor utlandet. Er renten i Norge vesentlig høyere enn i eurosonen, vil det fremstå lønnsomt å låne i euro og plassere i NOK. Da vil kronen typisk styrke seg. Den positive rentedifferansen vil ha sitt motstykke i at kronekursen i fremtiden forventes å falle tilbake til sitt langsiktige «likevektsnivå».
Den langsiktige likevektsvalutakursen er imidlertid verken stabil eller direkte observerbar. Denne påvirkes av fundamentale forhold som industriens relative produktivitet og størrelsen på nasjonalformuen. Når råoljeprisen falt kraftig i 2014, svekket kronekursen seg markert. Dette har bedret næringslivets kostnadsmessige konkurranseevne ovenfor utlandet, og dermed lettet omstillingen i norsk økonomi – ved å vri ressurser fra oljesektoren over mot tradisjonelle konkurranseutsatt sektor. Kronestyrkelsen siden forrige rentemøte må sees i sammenheng med at verdensmarkedsprisene på råolje har økt med rundt 8,5 prosent i samme periode.
Å reagere mekanisk på valutakursbevegelser – ved å sette ned renten når kronen styrker seg, eller økte renten når kronekursen faller, kan virke destabiliserende på norsk økonomi. Så lenge det er tillit til inflasjonsmålet, bør kronekursen svinge og fungere som en buffer mot sjokk økonomien utsettes for. Det er avgjørende for en vellykket pengepolitikk at Norges Bank analyserer hva som ligger bak svingningene i kronekursen. Sammenhengene i økonomien er ikke lineære – verken når det gjelder effekten av en renteendring på kronen, eller når det gjelder kronens effekt på produksjon og inflasjon.
Norges Bank fremhever ofte at temaene i valutamarkedet skifter over tid. Noen ganger er valutaspekulantene mest opptatt av renteforskjeller, såkalt carry trade, mens kronen andre ganger følger oljeprisen tett eller påvirkes av internasjonal valutauro.
Alt i alt har norsk økonomi omtrent utviklet seg som ventet siden forrige rentemøte. Norges Bank kommer derfor trolig til å holde renten uendret. Kronekursen har styrket seg. Samtidig har råoljeprisen økt. Norsk økonomi viser tegn til stabilisering. Som drøftet i tidligere innlegg, fremstår ikke pengepolitikken optimal når det gjelder en tradisjonell avveining mellom å stabilisere inflasjonsgapet og produksjonsgapet innenfor rammene av fleksibel inflasjonsmålstyring. Dette skyldes at Norges Bank tillegger hensynet til finansiell stabilitet vekt i rentesettingen. Den fortsatt kraftige boligprisveksten får neppe Norges Bank til å endre disse vurderingene på torsdagens rentemøte.