Årets nobelpris i økonomi går til den amerikanske økonomen Richard H. Thaler for hans bidrag til fagfeltet adferdsøkonomi.
Faget samfunnsøkonomi handler mye om å forstå menneskelig adferd i økonomiske beslutningssituasjoner. Mange tradisjonelle økonomiske modeller forutsetter at aktørene er fullstendig rasjonelle. Husholdningene maksimerer sin nytte over livsløpet, mens bedriftene tilpasser produksjon og priser for å få størst mulig overskudd. Thaler har utviklet økonomiske modeller som viser hvor psykologiske forhold, som begrenset rasjonalitet, sosiale preferanser og manglende selvkontroll, påvirker individuelle beslutninger og utfall i markeder på en forutsigbar måte.
Begrenset rasjonalitet
Thaler har utviklet teorien om mental bokføring, som går ut på at folk forenkler økonomiske beslutninger ved å sette opp mentale separate kontoer for ulike formål (husleie, ferie, sparing etc.). Dette gjør at man tar beslutninger innenfor hver enkel konto, fremfor å ta hensyn til totaleffekten på økonomien. Eksempelvis kan en husholdning både ha en sparekonto, hvor man mottar en lav rente, og samtidig betale høye renter på kredittkortgjeld – istedenfor å bruke sparekontoen til å betale ned på den dyre kredittkortgjelden.
Det er velkjent at mange har såkalt tapsaversjon, dvs. at de opplever den negative følelsen av et finansielt tap betydelig sterkere enn den positive følelsen av en nøyaktig like stor gevinst. Thaler har påvist hvordan dette kan få folk å verdsette noe man allerede eier betydelig høyere enn noe man ikke eier – et fenomen Thaler kaller eiereffekten. Hvis du skal selge huset ditt, vil du typisk be om en høyere pris enn det du selv ville vært villig til å betale for nøyaktig det samme huset. Dette kan ha store konsekvenser for markedene, som at handelen med varer og tjenester blir mindre enn den ellers ville vært, eller at juridiske tvister blir vanskeligere å løse.
Vår egen opplevelse påvirker også hvilke risikoer man er villig til å ta. Den som nylig har fått en stor gevinst på pengespill eller børsen har en tendens til å ta større risiko enn den som nylig har tapt penger. Dette kan være med på å forklare hvorfor svingninger i aksjemarkedet typisk er selvforsterkende. Richard H. Thaler er en av pionerne innenfor fagfeltet adferdsfinans, sammen med tidligere nobelprisvinner Robert Shiller. Tidligere innlegg har drøftet hvordan en selvforsterkende feedbackloop kan skape prisbobler i markedene for aksjer og boliger. Dette betyr også at husholdningers sparing og konsum ikke bare avhenger av inntektsnivået, men også hvor inntektene stammer fra. Det er tilsynelatende forskjell på lønnsinntekt og aksjegevinster.
Sosiale preferanser
Thaler har utviklet teorier som viser hvordan konsumenters oppfatning av rettferdighet kan få bedrifter til å avstå fra å øke prisene i perioder med økende etterspørsel, men ikke i tider med stigende produksjonskostnader. For eksempel kan et uventet regnskyll få etterspørselen etter paraplyer å stige, men om butikkene øker prisene for å møte den økte etterspørselen, kan mange kunder oppfatte dette som griskt, noe som kan slå negativt ut på omsetningen over tid. Dermed kan butikkene likevel unnlate å sette opp prisene. Det er likevel ikke alltid åpenbart hva som er sosialt rettferdig. Hvis frykt for en naturkatastrofe får folk til å hamstre mat, vil mange kunne reagere negativt hvis matbutikkene setter opp utsalgsprisene. Samtidig kan det å ikke øke prisene føre til at butikken tømmes for raskt, slik at de som kommer senere ikke får gjort nødvendige innkjøp.
Sosiale preferanser kan også ha en stor betydning for arbeidsmarkedet. I følge standard økonomisk teori vil lønningene i et effektivt arbeidsmarked gjenspeile arbeidskraftens grenseproduktivitet. Samtidig er det forskning som antyder at arbeidere som får lønnskutt kan bli demotiverte på en måte som senker deres produktivitet. Dette kan bl.a. forklare hvorfor arbeidsgivere ikke setter ned lønningene i perioder stigende arbeidsledighet og stort tilbudsoverskudd i arbeidsmarkedet. Dette har igjen implikasjoner for det optimale inflasjonsmålet. Siden mange har pengeillusjon, dvs. at de ikke er klar over skille mellom nominelle og reelle lønninger, kan en viss inflasjon gjøre det lettere å få til nødvendig reallønnsfleksibilitet i økonomien.
Manglende selvkontroll
Richard H. Thaler har kastet lys over den urgamle observasjonen at det kan være vanskelig å holde sine nyttårsforsetter. En krone i dag har større verdi enn en krone i morgen. I tradisjonell økonomisk teori tar man hensyn til dette ved hjelp av diskontering. En rasjonell investeringskalkyle vil bygge på en nåverdiberegning som gjør det mulig å sammenligne dagens utgifter med fremtidens inntekter. I praksis viser det seg imidlertid at opplevelser som ligger nær i tid tar større plass i ens bevissthet enn det som ligger lengre frem. Både moderne psykologi og hjerneforskning vise at folk trekkes mellom kortsiktige fristelser og langsiktig fornuft. Thaler har vært med på å utvikle en modell som fanger opp disse avveiningene. Denne viser hvordan man kan oppnå velferdsgevinster ved at samfunnet etablerer regler og institusjoner som oppmuntrer til mer langsiktige beslutninger. Thaler har innført begrepet «nudging» – eller dulting på norsk. Et åpenbart eksempel er å etablere ordninger som hjelper folk til å ta bedre valg knyttet til langsiktig pensjonssparing.
Noen ganger kommer man langt med økonomiske modeller som bygger på rasjonalitet. Ta for eksempel aksjemarkedet. Teorien om effisiente markeder, der investorene priser inn all tilgjengelig informasjon i kursene, er viktig for å forstå hvorfor det er vanskelig å slå markedet over tid. Samtidig må man ta hensyn til de psykologiske faktorene blant markedsaktørene for å kunne forklare oppbyggingen av bobler i formuesprisene. Richard Thaler har ikke bare dokumentert at folk tar irrasjonelle beslutninger, men har også vist at disse ofte følger konsistente mønstre.
Hvis du vil lese mer om arbeidet til Richard H. Thaler kan du følge denne linken.