Å investere i Bitcoin minner litt om gambling. Kryptovalutaen blir i dag primært brukt som spekulasjonsobjekt, og anslagene på dens fundamentale verdi er preget av ekstrem usikkerhet.
Bitcoin svinger voldsomt i pris. Etter en periode med eksplosiv oppgang, kollapset kursen rett før jul med rundt 45 prosent, før den hentet seg litt inn igjen. Heldigvis utgjør Bitcoin og de mange andre kryptovalutaene foreløpig en såpass liten andel av finanssystemet, at fremtidige prisras trolig vil ha små ringvirkninger.
Tidligere innlegg har drøftet hvorfor Bitcoin viser alle kjennetegn på en spekulativ prisboble.
Spekulasjon om fundamental verdi
Når kryptovalutaen Bitcoin ble lansert, var tanken at denne skulle brukes til å betale for varer og tjenester over internett. Erfaringene viser imidlertid at ekstreme prisvariasjoner, høye transaksjonskostnader og skaleringsproblemer som forsinker transaksjoner, har gjort det lite attraktivt å bruke Bitcoin som betalingsmiddel. Isteden blir de fleste kryptomyntene trukket ut av sirkulasjon og hamstret (i den digitale madrassen) av en liten gruppe investorer i påvente av fremtidig kursoppgang.
Aksjer eller obligasjoner har en markedsverdi fordi investorene forventer en fremtidig betalingsstrøm i form av utbytte eller renter. Bitcoin er en ren spekulativ investering. Nå mangler det ikke på anslag for dens fundamentale verdi. Per oktober 2017 tilsvarte den smale pengemengden i verden (dvs. mynter, sedler og bankinnskudd) 36,8 billioner US dollar. Tilbudet av antall Bitcoin vokser i et forhåndsbestemt tempo, og går mot et tak på 21 millioner på lang sikt. Dermed kan det argumenteres for ekstremt høye prisnivåer , bare man forutsetter at digitalvalutaen vil fange noen fragmenter av fremtidens pengeetterspørsel.
Slike forsøk på å anslå Bitcoins fundamentale verdi bør likevel tas med en klype salt. Dette krever at ulike fremtidsscenarioer blir vektet sammen med tilhørende sannsynligheter. Selv om blokkjedeteknologien skulle få stor betydning for morgensdagens betalingssystemer, er ikke dette en garanti for fremtidig etterspørsel etter Bitcoin. Faktisk finnes det godt over 1.000 forskjellige kryptovalutaer som folk kan velge mellom. Og selv om flere skulle ønske å ta i bruk Bitcoin (eller noen av dens konkurrenter), krever dette teknologiske oppgraderinger for å håndtere transaksjonsvolumene. Mens eksempelvis Visa kan håndtere 60.000 transaksjoner per sekund, kan Bitcoin klare syv. Dette fører også til at Bitcoin har et dramatisk større strømforbruk per transaksjon enn konvensjonelle betalingsløsninger. Disse problemene kan nok løses, men igjen er det ukjent hvilke aktører som vil lede an i den videre utviklingen.
Gull som dårlig forbilde
Mange tilhengere av Bitcoin har latt seg inspirere av gullstandarden – som preget verdens monetære system fra 1870-tallet og frem til 1930-tallet. Noen sier at Bitcoin er digitalt gull. At systemet hermer etter de egenskapene som fikk gullstandarden til å bryte sammen er imidlertid ikke beroligende.
Der den totale pengemengden vokste i takt med utvinning av gull under gullstandarden, er tilbudet av bitcoin matematisk definert og går mot et endelig tak. Siden økonomisk vekst øker pengeetterspørselen over tid, vil et gitt pengetilbud tvinge frem langsiktig deflasjon for å balansere pengemarkedet. Deflasjon har (i likhet med høy inflasjon) mange negative vridningseffekter på økonomien. Hvis Bitcoin fikk en helt dominerende markedsandel, ville det også være vanskeligere å føre en aktiv pengepolitikk for å motvirke makroøkonomiske sjokk. Det har vist seg å være en nær sammenheng mellom når land forlot gullstandarden og når de kom ut av den store depresjonen i 30-årene.
Som påpekt i tidligere innlegg bygger prisutviklingen i Bitcoin på et paradoks: Den prisoppgangen som forsvares med at Bitcoin skal bli utbredt betalingsmiddel, gir folk motivasjon til å hamstre digitalvalutaen, noe som igjen driver den ut av sirkulasjon. En velfungerende valuta forutsetter rimelig grad av prisstabilitet, hvilket krever et elastisk pengetilbud.
Det er vanskelig å se at Bitcoin skal utfordre dagens pengeenheter – så lenge disse preges av lav inflasjon og er lovpålagt å benytte ved betaling av skatt. Enkelte Bitcoin-entusiaster hevder at økonomer ikke forstår kryptoteknologi. Det blir imidlertid som å hevde at de som advarte mot IT- boblen på slutten av 1990-tallet var negative til internett. Man kan være skeptisk til Bitcoin uten å avvise alternativ anvendelse av teknologien bak.