Behovet for omstilling av næringslivet i møte med lavere oljeaktivitet og ny teknologi har fått mye oppmerksomhet i den offentlige debatten. Norsk økonomi er i kontinuerlig endring. Det er imidlertid lite som tyder på at det pågående konjunkturoppsvinget faller sammen med store strukturendringer i økonomien.

Et høyt kostnadsnivå kombinert med et kraftig fall i råoljeprisene i 2014 førte til store kutt i de norske oljeinvesteringene. Dette ga negative etterspørselsimpulser inn i norsk økonomi. Samtidig fikk behovet for langsiktig næringsomstilling mye oppmerksomhet i den offentlige debatten. Stimulering av gründervirksomhet og det «grønne skifte» (årets ord i 2015) ble løftet frem som fokusområder for å møte mindre oljevirksomhet og mulige negative sysselsettingseffekter fra digitalisering og robotisering.

Nå er norsk økonomi inne i en konjunkturoppgang, med tiltagende BNP- vekst og synkende arbeidsledighet. Oppsvinget har blitt understøttet av en ekspansiv penge- og finanspolitikk, svak kronekurs og en bedring i verdensøkonomien. Oljeprisene har kommet noe opp og investeringskuttene på norsk sokkel ligger bak oss. Enkelte trekker frem konjunkturomslaget som tegn på næringslivets omstillingsevne.

Man må skille mellom kortsiktige konjunktursvingninger og mer langsiktige strukturendringer i økonomien. En blandingsøkonomi som den norske er i konstant endring, og det finnes ikke et entydig mål på omstillingstakten. Det vil ta flere år før nasjonalregnskapstall og sysselsettingstrender gir klare svar på hvordan næringsstrukturen utvikler seg. Man kan likevel støtte seg på noen indikatorer.

Næringslivets investeringer

Et utgangspunkt kan være å se nærmere på bruttorealinvesteringene i Fastlands- Norge. Etter hvert som oljealderen ebber ut, ønsker man at mindre oljeinvesteringer motvirkes av større investeringer i andre næringer og virksomheter. Samtidig er investeringer i fast realkapital den mest konjunkturfølsomme blant de ulike etterspørselskomponentene.

Figur 1 viser årlig volumendring for Fastlands- investeringene, samt hvordan disse fordeles på bolig, næringer og offentlig forvaltning. Etter noen år med tilbakegang i næringslivets investeringsetterspørsel, har denne steget siden 2016. Også boliginvesteringer og offentlige investeringer har økt i denne perioden. Særlig har de siste års høye aktivitet i byggebransjen, drevet av utviklingen i boligprisene, medført at mye kapital har blitt allokert inn i boligsektoren. Det er likevel ikke åpenbart at dette har fortrengt andre næringsinvesteringer, siden det har vært slakk i økonomien og et lavt rentenivå.

Figur 1: Bruttoinvestering i fast realkapital. Årlig vekst i prosent. Fastlands- Norge og fordelt på næringer, bolig og offentlig forvaltning. Kilde: SSB. 

Fallet i realrenten har gjort flere investeringsprosjekter lønnsomme, men dette har blitt motvirket av at bedrifter har stått ovenfor svakt salg og ledig produksjonskapasitet. Når aggregert etterspørsel og kapasitetsutnyttelsen tiltar, vil typisk investeringene øke – noe som i sin tur forsterker den pågående konjunkturoppgangen. Trolig vil den svake kronekursen medføre at noe av investeringsveksten vris over i konkurranseutsatt sektor, for å kunne utvide eksportvolumene.

Det er vanskelig å vite hvor mye av den pågående investeringsveksten som kan føres tilbake til bedrifters satsning på nye teknologiske løsninger og produkter – kontra behovet for å ekspandere eksisterende produksjonskapasitet. Tall fra SSB viser imidlertid at næringslivets utgifter til forskning og utvikling bare vokste med 4 prosent i 2016, mot 7 prosent i 2015 og et inflasjonsjustert gjennomsnitt på 8 prosent siden 1972.

Nyetablerte bedrifter

En annen indikator for å vurdere næringslivets omstillingstakt er utviklingen i antall nyetableringer. Figur 2 viser en tidsserie for antall nye foretak, uten offentlig forvaltning og primærnæringene. Denne illustrerer at det siden 2015 har vært en klar økning i antall nye bedrifter – selv om det ble etablert færre nye foretak i 3. kvartal 2017 enn på samme tid året før. Fokuserer man på den underliggende trenden har likevel antall nyetableringer vokst ganske stabilt i årene etter finanskrisen. Det er ingen tegn på et trendløft i kjølvannet av oljekrisen.

Figur 2: Nye foretak, unntatt offentlig forvaltning og primærnæringene. Kilde: SSB (statistikkbanken) og egne beregninger. 

Langsiktig omstilling

Et stort fokus på omstilling i samfunnsdebatten kan påvirke aktørene i økonomien på ulike måter. Noen kan la seg inspirere til å satse nytt, mens andre kan møte økt usikkerhet ved å knipe igjen på forbruket. I tillegg kan debatten påvirke politiske beslutninger og dermed næringslivets rammevilkår.

Det er lite som foreløpig indikerer at den pågående konjunkturoppgangen faller sammen med klare strukturendringer i økonomien. Trolig vil konkurranseutsatt sektor få en større andel av investeringene fremover. Det er likevel vanskelig å vite om innovasjonstakten øker og næringslivet blir mer fremtidsrettet – de siste årene har produktivitetsveksten vært lav.

Konjunktursykluser er svingninger rundt en langsiktig trend. Omstillinger i norsk økonomi påvirker trenden.