Den utvidede regjeringen går inn for å redusere makssatsen for kommunal eiendomsskatt. Dette innlegget ser nærmere på beskatning av boliger i Norge og drøfter ulike måter skattesystemet kan endres.
Det har fått oppmerksomhet at regjeringen ønsker å redusere makssatsen for kommunal eiendomsskatt. KS frykter at mange kommuner vil oppleve store inntektsfall, mens Huseiernes Landsforbund er bekymret for at lokale politikere fortsatt kan stramme skatteskruen.
Først en begrepspresisering: i debatten brukes eiendomsskatt og boligskatt om hverandre. I Norge har man fire typer skatter som kan knyttes til bolig: formueskatt, kommunal eiendomsskatt, samt kapitalskatt på salgsgevinst og leieinntekter. De to sistnevnte gjelder i hovedsak salg eller utleie av hus man ikke bor i selv. Eiendomsskatten variere mye mellom kommunene. I tillegg har skattefradraget for gjeldsrenter betydning for skattetrykket knyttet til bolig.
Nesten alle økonomer er enige om at mer av skattetrykket bør vris fra arbeid og produktiv realkapital over til bolig. Norge er blant de landene i Europa med lavest boligskatt. Dette gjør økonomien mindre effektiv, bl.a. fordi en stor andel av sparingen kanaliseres inn i boligmarkedet (fremfor næringsinvesteringer), samtidig som boligprisene og husholdningenes gjeldsnivåer blir høyere enn de ellers ville vært.
Eiendomsskatten
Det kan likevel diskuteres om ordningen med lokalbestemt eiendomsskatt er hensiktsmessig. Denne styrker kanskje lokalt selvstyre, men gjør det også mer krevende å lage et helhetlig skattesystem. Skal økt boligskatt øke effektiviteten i norsk økonomi, må inntektene brukes til å senke andre skatter og avgifter, som har negative effekter på arbeidstilbudet og sparingen. Dette taler for å avskaffe lokal eiendomsskatt og innføre en nasjonal boligskatt over statsbudsjettet.
Selv om eiendommer ikke kan flyttes, og derfor utgjør et effektivt skatteinstrument, kan de lokale eiendomsskattene innvirke på hvor folk bosetter seg. Dette representerer også et velferdstap ved varierende eiendomsskatter.
Etter en periode med sterk boligprisvekst, lav produktivitetsvekst og stort fokus på omstillingsbehovet i næringslivet, burde politikerne vurdere en skatteomlegging. Det er likevel et faktum at motstanden mot boligskatt er enorm i Norge. Det skyldes nok at mange eier egen bolig. En gruppe som kan komme dårlig ut ved eiendomsskatt er folk med lav inntekt og dyr bolig – hvilket særlig berører den voksende andelen eldre velgere.
Kapitalskatt på boligsalgsgevinster
En forbedring av dagens regler kan likevel være at myndighetene fjerner de omfattende unntakene fra skatteplikten som gjelder ved salgsgevinst av egen bolig. Dette vil likestille boliger med andre investeringer og bidra til en mer effektiv utnyttelse av realkapitalen. I tillegg vil en slik omlegging ha en stabilisere effekt på boligprisnivået. Skattlegging av salgsgevinster redusere hvor mye egenkapital boligselgere har til å kjøpe en ny bolig, hvilket vil dempe en boligprisboom. Samtidig vil det bli mulig å få skattefradrag for realiserte tap, noe som kan redusere et boligprisfall.
Fradrag for gjeldsrenter
Når man diskuterer boligskatten, er det ikke til å komme utenom skattefradraget for gjeldsrenter. Siden de fleste boligkjøp delvis lånefinansieres, påvirker dette det totale skattetrykket knyttet til bolig.
For en liten åpen økonomi som Norge vil realrenten i stor utstrekning være bestemt av utenlandske forhold når man betrakter denne som et gjennomsnitt over konjunktursyklusen. På kort og mellomlang sikt påvirkes realrenten av Norges Banks pengepolitikk, der stabilisering av aggregert etterspørsel er sentralt for inflasjonsmålet.
Blant mange av landene rundt oss er mulighetene for rentefradrag klart mindre enn i Norge. Dette medfører at Norges Bank, alt annet likt, må sette et høyere (inflasjonsjustert) rentenivå (før skatt) enn mange sammenlignbare land. Dette gjør at kapital strømmer inn til Norge og kronekursen styrkes. En sterkere kronekurs reduserer nettoeksporten og BNP, hvilket igjen demper behovet for en positiv realrentedifferanse. Dermed går økonomien mot en likevekt der full sysselsetting kombineres med høyere gjeldsnivåer og mindre konkurranseutsatt sektor enn vi ellers ville hatt. Dette tilsier at skattefradraget for gjeldsrenter avvikles eller begrenses.
Irrasjonelle forbehold
Debatten om norsk boligskatt har pågått i tiår. Det er lite som tyder på at den store aversjonen mot å beskatte bolig er i ferd med å endres. Motstanden kan bli mindre hvis det legges vekt på at de samfunnsøkonomiske gevinstene forutsetter at andre skatter og avgifter senkes. Høye boligpriser og gjeldsnivåer blant husholdningene gjør norsk økonomi sårbar for negative sjokk. Samtidig påvirkes spare- og investeringsbeslutninger av mange variable, der også mer uklare psykologiske forhold kan spille en viktig rolle. Man skal derfor heller ikke overdrive skattepolitikkens betydning, selv om den åpenbart er viktig.