I boken “Phishing for Phools: The Economics of Manipulation and Deception” drøfter nobelprisvinnerne i økonomi George Akerlof og Robert Shiller hvordan markedsøkonomier ikke bare fører til økonomisk vekst og velstand, men også utbredt manipulasjon og svindel. Dette fører til at konsumenter tar mange valg de egentlig ikke ønsker, samtidig som finansmarkedene og makroøkonomien blir preget av større svingninger og ustabilitet.
Ifølge innføringsbøkene i økonomi fremstår markeder preget av fullkommen konkurranse som en idealsituasjon, der ressursene utnyttes på en måte som gjør samfunnets velferd størst mulig. Sentralt i frikonkurransemodellen står forutsetningene om velinformerte og nyttemaksimerende konsumenter og overskuddsmaksimerende bedrifter som opererer i markeder uten etableringshindringer.
Samtidig fokuserer teorien på ulike former for markedssvikt, som oppstår når antagelsene bak frikonkurransemodellen bryter sammen. Disse kan føre til velferdstap og begrunne offentlige inngrep i økonomien. Noen klassiske eksempler er eksterne virkninger fra økonomisk aktivitet, som forurensning, og fravær av lønnsomhetsmotiv for å produsere kollektive goder, som gatelys og brannvesen. I tillegg kan en uregulert markedsøkonomi skape urimelig inntektsfordeling.
Vekst og velstand, men også Phishing
Den regulerte markedsøkonomien (blandingsøkonomien) har over tid vist en unik evne til å levere økonomisk vekst og stigende levestandard. I boken Phishing for Phools drøfter de nobelprisvinnende økonomene Akerlof og Shiller hvordan de samme markedskreftene fører til utbredt manipulasjon og svindel. Deres hovedpoeng er at folk ofte tar irrasjonelle valg, og at økonomien vil gå mot en likevekt der disse profittmulighetene utnyttes.
Uttrykket «phishing» strammer fra e-postsvindel eller digital fisking, der f-en er erstattet med «ph», som er vanlig hackersjargong. I denne sammenhengen brukes begrepet mer generelt, ved at aktører i økonomien lokkes til å treffe beslutninger de ikke selv er tjent med, slik at de fremstår som «phools».
Eksempler fra boken
Treningssentrene
Treningssentrene som i januar hvert år selger månedsabonnement til overoptimistiske kunder (med nyttårsforsetter ) som kun kommer til å benytte seg av tilbudet noen få ganger – og som automatisk fornyes hver måned, med mindre kunden husker å avbestille. Disse aktørene tjener store beløp på såkalte «støttemedlemmer».
Kredittkort
Mens økonomisk teori antar at husholdningene maksimerer nytten innenfor en gitt budsjettskranke, har mange et mer tåkelagt forhold til budsjettrammene. Dette kan noen benytte seg av ved å dytte på folk kredittkort. Disse er ikke bare svært kostbare hvis man får betalingsproblemer, men studier antyder at folk som kan utsette betalingen, har en tendens til å bruke mer penger i dag.
Finanskrisen
«Phishing for phools» belyser også underliggende årsaker til finanskrisen fra høsten 2008. Boken forteller historien om hvordan de tidligere nøysomme og pålitelige investeringsbankene og ratingbyråene begynte å endre adferd utover på 1990-tallet. Nye og mer komplekse finansielle produkter gjorde ikke bare kredittvurderingsjobben vanskeligere for ratingbyråene, men insentivene endret seg fordi byråene begynte å ta seg betalt av de samme bankene som markedsførte verdipapirene. Dermed oppsto det forfatterne kalles en «Phishing -likevekt». Investorene forsto ikke de nye produktene og stolte på kredittvurderingsbyråene, som lenge hadde levert pålitelige vurderinger (av enklere produkter). Når de stadig mer «råtne» variantene fortsatt fikk toppvurdering, måtte tilbyderne av produkter med lavere reell kredittrisiko konkurrere med overprisede verdipapirer, hvilket ble en stor konkurranseulempe og tvang stadig flere til å følge samme praksis.
Boken kommer med en rekke andre eksempler på hvordan lurerier og manipulasjon fører til utfall som «NO-ONE-COULD-POSSIBLY-WANT» innenfor bl.a. finans, politikk, gambling, matvare-, legemiddel- og tobakksindustrien.
Generell likevekt
Nå er flere av eksemplene i boken kjent fra før, men det nye i denne fremstillingen er at man forsøker å forklare prosessen bak som en generell likevektsmekanisme (Phishing -likevekt), og ikke eksternaliteter eller andre typer markedssvikt. Markedsøkonomien gir vekst og velstand, men også manipulasjon og utnyttelse av folks svakheter. Analysen antar at folk ikke alltid maksimerer sine sanne preferanser (det økonomer kaller «revealed preferences»), men isteden følger det forfatterne kaller «monkey-on-the-sholder tasts». Bedriftene på sin side tvinges til å utnytte disse mulighetene for å tjene penger og overleve.
Konsekvenser av Phishing
Phishing for Phools har viktige politikkimplikasjoner. Eksempelvis har det etter finanskrisen vært en debatt om hvorvidt det var riktig av myndighetene å redde banker og andre finansinstitusjoner fra å gå over ende (jf. «Too Big to Fail»). Noen har argumentert for at dette fører til moralsk hasard, dvs. at eierne får insentiver til å ta stor risiko, fordi staten (skattebetalerne) dekker nedsiden, mens eierne får mesteparten av oppsiden. Hvis adferden derimot var et resultat av en Phishing -likevekt, ville det å ikke stabilisere finansmarkedene kun ha enorme kostnader i form av tapt produksjon og sysselsetting, uten å gjøre noe med sannsynligheten for fremtidige kriser. Da må man isteden ty til offentlige reguleringer, avgifter eller bransjestandarder som påvirker hvordan aktørene tilpasser seg.