Stortingsopposisjonen ønsker å fjerne den mye omtalte 350-kronersgrensen for moms- og tollfri netthandel fra utlandet. I motsetning til hva som hevdes i debatten, vil et slikt tiltak ikke bidra til flere norske arbeidsplasser. Derimot kan en harmonisering av avgiftsreglene gi mindre skattetilpasning.
I dag kan man handle varer fra utenlandske nettbutikker uten å betale merverdiavgift og toll, så lenge varesendingen har en verdi inkludert frakt og forsikring på under 350 kroner. Et flertall på Stortinget ønsker å fjerne denne moms- og tollfrigrensen.
Spørsmålet er hvordan beløpene skal kreves inn. Stortingsflertallet har bedt regjeringen om å utrede dette. Posten advarer om at det kan påløpe et gebyr fra fraktselskapene på minst 158 kroner per pakke, noe som kan føre til at mye av internetthandelen fra utlandet opphører. Andre viser til at slike gebyrer kan unngås hvis kundene selv må fortolle varene gjennom en nettside (etter finsk modell).
I utgangspunktet er det en fordel at ulike varer og tjenester har samme sats for merverdiavgift. (De fleste varer har ikke toll). Dagens regelverk bidrar ikke bare til et smalere skattegrunnlag og reduserte avgiftsinntekter, men også et effektivitetstap fordi aktørene tilpasser seg på en måte de ellers ikke ville gjort. Norske nettbutikker kan velge å etablere seg i utlandet og kundene tilpasser innkjøpene for å komme under beløpsgrensen per forsendelse.
Spørsmålet er om dette utelukkende er negativt. I noen situasjoner kan ulike typer effektivitetstap oppveie hverandre. I Norge bidrar tollvern i landbrukssektoren og svak konkurranse i dagligvarebransjen til høye matvarepriser og et begrenset dagligvareutvalg. Til en viss utstrekning kan stimulans av netthandel fungere som en motvekt til mangelfull innenlandsk konkurranse. Det er spesielt viktig at ikke økte gebyrer (på toppen av mva) snur situasjonen i retning av et konkurransevern for innenlandske aktører.
Et av hovedargumentene i debatten om merverdiavgift på utenlandsk netthandel er at dagens regelverk er konkurransevridende og fører til tap av norske arbeidsplasser. Sistnevnte er vanskelig å begrunne fagøkonomisk, men blir gjentatt hele tiden av bransjeaktører og politikere.
Selvfølgelig er det slik at momsgrensen på netthandel er negativ for salgsvolum, lønnsomhet og arbeidsplasser i enkeltbutikker. Dette betyr ikke at samlet sysselsetting i Norge er lavere enn den ellers ville vært. Spørsmålet er heller om avgiftsforskjellene mellom aktørene fører til at arbeidskraft allokeres suboptimalt mellom bedrifter og næringer.
Økt merverdiavgift på varer i utenlandske nettbutikker vil ha to effekter på husholdningene: 1) en inntektseffekt, der konsumentene får mindre kjøpekraft etter skatt å bruke på varer og tjenester og 2) en substitusjonseffekt, der deler av konsumet vris fra utenlandske til innenlandske forhandlere. I den offentlige debatten ser alle ut til å anta at substitusjonseffekten dominerer, slik at innenlandsk etterspørsel etter varer og tjenester øker. Selv om dette er et empirisk spørsmål, vil den videre analysen bygge på den samme forutsetningen.
Norge opererer i dag trolig nær normal kapasitetsutnyttelse i arbeidsmarkedet. Dette fremkommer ved at arbeidsledigheten er lav og Norges Bank i siste pengepolitiske rapport anslår at det såkalte produksjonsgapet lukkes mot slutten av året.
Anta altså at importen faller, som følge av redusert netthandel fra utlandet og evt. at bedriftene (som bl.a. importerer varer og selger disse videre til forbrukerne her hjemme) øker sine investeringer. Dette gir en økning i samlet etterspørsel. For å motvirke det økte presset i økonomien vil Norges Bank føre en strammere pengepolitikk enn ellers. Økte realrenter og sterkere kronekurs vil (alt annet likt) gi mindre konsum og bruttoinvesteringer, men også redusert nettoeksport. Dermed frigjøres det arbeidskraft som kan overføres til de bedriftene som opplever et økende aktivitetsnivå. Avgiftspolitikken påvirker altså hvor arbeidskraften allokeres, men ikke det totale sysselsettingsnivået.
Det finnes begrunnelser for å lukke avgiftsforskjellen mellom norske og utenlandske nettbutikker, men dette har ikke med sysselsetting å gjøre.