Hvilken betydning har privat konsum for norsk økonomi?
Vi er inne i en tid med stort fokus på privat forbruk. Julehandel og Black Friday får bred omtale i media. Ofte hører man at forbruksutviklingen i desember er avgjørende for norsk økonomi.
Først litt grunnleggende: Formålet med all produksjon er forbruk og gjennom det å tilfredsstille menneskelige behov. Det motsatte av konsum er sparing. Alle investeringsbeslutninger handler om hvor mye man skal avstå fra å konsumere i dag for å få mer konsum i fremtiden.
Konsum og investeringer
Allerede i tidlige landbrukssamfunn innså bøndene at man måtte ta vare på nok såkorn for å skape neste års avlinger, fremfor å male alt kornet til mel i dag. Fremveksten av banker og moderne finans separerte avveiningen mellom konsum og investering på en måte som muliggjorde den industrialiserte revolusjonen og kapitalismen. Fortsatt gjelder likevel det grunnleggende prinsippet at utsatt konsum er nødvendig for å finansiere investeringer og økonomisk vekst.
Nå er det en grense for hvor mye av konsumet det er optimalt å utsette. Sparing finansierer bruttorealinvesteringer, som erstatter kapitalslit og øker realkapitalbeholdningen i økonomien. Et kjennetegn ved rike land er at de har en høy beholdning av realkapital i forhold til sysselsettingen. Når kapitalintensiteten har kommet opp på et høyt nivå, vil avtagende grenseprodukt bety at den siste enheten realkapital fører til mindre produksjonsøkning enn den foregående. Det er rett og slett en grense for hvor mye produksjonsutstyr en arbeider kan nyttiggjøre seg av.
Fordelingen av samfunnets ressurser mellom konsum og ulike typer investeringer, som fysisk realkapital, humankapital og forskning og utvikling, er likevel avgjørende for levestandardutviklingen i et langsiktig perspektiv.
Her bør det nevnes at i en liten åpen økonomi som Norge vil beslutninger om sparing og realinvesteringer være adskilt som følge av globale kapitalbevegelser. Hvis Norge får en større kapitalintensitet enn landene rundt oss, vil avkastningen presses ned og kapital søke ut av landet – og motsatt. Innenlandsk sparing vil likevel bestemme Norges fremtidige konsummuligheter gjennom endringer i fordringer på utlandet.
Optimal konsumallokering
En optimal investeringsbeslutning maksimerer nåverdien av forventet nytte fra konsum over den aktuelle planleggingsperioden. Så lenge aktørene opptrer rasjonelt vil konsumallokeringen mellom perioder være bestemt av dagens formue, forventet arbeidsinntekt gjennom perioden og realrentenivået etter skatt (dvs. bytteforholdet mellom konsumgoder i dag og i fremtiden).
Privat konsum utgjør samtidig en av de fire etterspørselskomponentene i økonomien, sammen med offentlig konsum, bruttorealinvesteringer og nettoeksport. En påstand man møter i media er at julehandelen er viktig for norsk økonomi. Men hvis forbruket er bestemt av inntekt, formue og renter, kan ikke dette være tilfelle. Stor julehandel betyr mindre sparing i desember, hvilket betyr mer sparing resten av året. Dette betyr også at salgskonsepter som «Black Friday», «Black Week «eller «Cyber Monday» bare bidrar til at man fordeler julehandelen over flere måneder.
Fullt så enkelt er det likevel ikke på kort sikt.
Figur 1: Årsvekst i reelt BNP, privat konsum og private bruttorealinvesteringer for Fastlands-Norge. Prosent. Kilde: SSB (Statistikkbanken).
Konsum og konjunkturer
Analysen ovenfor antar rasjonalitet blant husholdninger, friksjonsløse kredittmarkeder og at prisene i økonomien er perfekt fleksible. Dette sikrer at økonomien alltid opererer ved normal ressursutnyttelse. På kort sikt kan imidlertid pris- og lønnsstivhet (pga. årlige lønnsoppgjør, imperfekt konkurranse etc.) føre til at samlet etterspørsel og produksjon avviker fra produksjonspotensialet i økonomien – bestemt av tilgjengelig realkapital, arbeidskraft og teknologi.
Privat konsum avhenger som nevnt av husholdningenes disponible inntekt. I makro er inntekt lik produksjon, som på kort sikt er bestemt av samlet etterspørsel. Dermed vil privat konsum delvis være en funksjon av seg selv.
Et plutselig hopp i sparingen kan gi fallende produksjon og inntekter, som gir ytterligere konsumfall. Dette blir omtalt som Keynes spareparadoks: hvis alle prøver å øke sparingen samtidig, kan konsum, produksjon og inntekter falle så mye at samlet sparing går ned (selv om sparingen som andel av inntekt øker). Nå er dette mindre utslagsgivende så lenge Norges Bank kan føre en aktiv pengepolitikk for å sikre inflasjonsmålet. Ved en lavkonjunktur vil en mer ekspansiv pengepolitikk med lavere realrenter gi husholdningene insentiver til å fremskynde konsumet (redusere sparingen), og motsatt.
Historisk har variasjoner i næringslivets investeringsetterspørsel og boliginvesteringer vært klart større konjunkturdrivere enn svingninger i privat forbruk. Figur 1 viser årsvekst i konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner, bruttoinvesteringer i Fastlands- Norge og BNP for Fastlands- Norge (alle størrelser målt i faste 2005 priser).
Oppsummering
Konsum er formålet med økonomisk aktivitet. I et langsiktig perspektiv er det villigheten til å utsette forbruk i dag som muliggjør investeringer og stigende levestandard. I dårlige tider kan et forsøk på mer sparing føre til produksjon- og inntektsfall som gir motsatt resultat. Historisk har likevel variasjoner i bolig- og næringsinvesteringer vært langt viktigere konjunkturdrivere enn endringer i husholdningenes forbruk av varer og tjenester.
Relaterte innlegg:
Julehandelens betydning for norsk økonomi
Netthandel, moms og arbeidsplasser