Det har den senere tid vært store bevegelser i oljemarkedet. I begynnelsen av oktober nærmet råoljeprisene seg det høyeste nivået på fire år, før disse i november raste mer enn noen gang siden finanskrisen for ti år siden. Dette innlegget analyserer utviklingen. 

Det er ikke lenge siden enkelte analytikere snakket om at Brent Blend kunne snuse på 100 dollar fatet, men i skrivende stund handles et fat av det sorte gullet for litt over 60 dollar – etter å ha hentet seg inn fra enda lavere nivåer.

Figur 1: Råoljepris (Crude Oil Prices: Brent) og forventet markedsvolatilitet (Crude Oil ETF Volatility Index, OVXCLS). US dollar per fat og indeks. Kilde: fred.stlouisfed.org. 

Figur 1 viser råoljeprisen (Brent – Europe) i dollar per fat og ETF Volatility Index, som måler markedets forventninger til 30 dagers svingninger i oljeprisene basert på ulike opsjonspriser. Som grafen illustrerer falt råoljeprisen tilbake i november, etter en lang periode med en klar positiv utvikling. Samtidig hoppet forventet volatilitet betydelig, hvilket tolkes som at usikkerheten rundt den fremtidige prisutviklingen økte.

Et grunnleggende prinsipp i økonomi er at man ikke skal resonere ut fra prisendringer alene. Lavere oljepriser kan føre til økt oljeetterspørsel, men kan også skyldes lavere etterspørsel. Dermed krever en analyse av oljeprisutviklingen at man forsøker å forstå de bakenforliggende endringene i tilbud og etterspørsel.

Kort om oljemarkedet

Samtidig har oljemarkedet en rekke kjennetegn som gjør det utilstrekkelig å betrakte prisdannelsen bare i lys av økonomiske forhold som marginalkostnader, tilbud og etterspørsel. Markedet handler en ikke-fornybar naturressurs der det totale tilbudet er ukjent, og som kan lagres i bakken eller på fat. Produksjonskostnadene varierer betydelig, avhengig av geologiske og geografiske forhold. Dette fører til at ulike oljefelt vil ha svært ulik lønnsomhet. I de fleste land, utenfor Nord-Amerika, er det helt eller delvis statseide selskaper som utvinner mye av oljeressursene. En betydelig andel av oljetilbudet er ikke bestemt av rene lønnsomhetskalkyler, men av langsiktige politiske og nasjonalstrategiske hensyn.

Den amerikanske skiferoljerevolusjonen har endret dynamikken i oljemarkedet og svekket OPEC- sin rolle som svingprodusent. De såkalte Fracking-selskapene har vist en evne til å svare på prisøkninger ved å øke produksjonen, eller kutte denne tilbake hvis prisene faller under et breakeven-nivå. Dermed har OPEC, med Saudi- Arabia i førersetet, måtte endre strategi fra å kapre grunnrente (gjennom høye priser) til å forsvare langsiktige markedsandeler.

Noen viktige drivkrefter

De siste årene har USA og Russland gått forbi Saudi- Arabia som verdens største oljeprodusenter – selv om kongeriket fortsatt er den viktigste eksportøren. Etter at OPEC i samarbeid med Russland klarte å få på plass kutt i oljeproduksjonen i 2016, har prisene gradvis blitt presset oppover. Denne oppgangen har imidlertid bedret lønnsomheten til amerikanske oljeprodusenter og gitt seg utslag i tiltagende produksjon. Samtidig har stigende råoljepriser trolig bidratt til å bremse veksten i oljeforbruket internasjonalt.

Også mer kortsiktige geopolitiske forhold har hatt betydning. Når USA innførte sanksjoner mot Iran, forhindret dette en rekke land fra å handle med verdens 5. største oljeprodusent, noe som reduserte oljetilbudet. Dette ble likevel motvirket av at Saudi-Arabia og Russland økte sin produksjon. Når USA i etterkant har gitt en rekke land fritak fra sanksjonene, forsterker dette veksten i det globale oljetilbudet.

Videre har den amerikanske presidenten vært aktiv på Twitter for å presse OPEC til å øke oljeproduksjonen, samtidig som den såkalte «Khashoggi- saken» har skapt usikkerhet rundt forholdet til Saudi- Arabia. Dette kan ha medvirket til at investorene har posisjonert seg for lavere oljepriser.

Som drøftet i et tidligere innlegg har det de siste årene vært en tendens til at en sterkere dollar sammenfaller med lavere råoljepriser. USAs handelskrig med Kina tilsier isolert sett en sterkere dollar, for å motvirke effektene på handelsbalansen fra økte tollsatser på kinesiske varer. Dermed kan handelskonflikten ha negativ effekt på råoljeprisen i dollar. Også økt usikkerhet rundt fremtidig markedstilgang og verdikjeder i lys av en handelskonflikt kan få næringslivet til å dempe sine investeringer, hvilket er negativt for oljeetterspørselen.

I USA har den økonomiske veksten vært sterk på rundt 3 prosent i år, blant annet som følge av Trump-administrasjonens finanspolitiske stimulanser i form av store skattekutt. Disse effektene vil trolig avta neste år, samtidig som Federal Reserve fortsetter å sette opp styringsrenten for å unngå at økonomien overopphetes. Også i Eurosonen og Kina er det tegn til at den økonomiske veksten blir noe lavere fremover.

I tillegg til å bremse oljeetterspørselen ved å gi husholdninger og bedrifter insentiver til å utsette konsum og investeringer, kan stigende realrenter internasjonalt stimulere oljetilbudet fordi det blir dyrere for produsentene å binde opp kapital ved å lagre olje på fat og under bakken.

En midlertidig stabilisering?

Mandag har råoljeprisen steget med rundt 3 prosent til over 61 dollar fatet. Dette skjer etter nyheten om at Saudi-Arabia og Russland har blitt enige om å forlenge produksjonskuttene. Samtidig ble det kjent at USA og Kina inngår midlertidig «våpenhvile» i handelskrigen mellom de to landene. Dette kan ha tatt ut noe av nedsiderisikoen i markedet og bidratt til en stabilisering etter det kraftige oljeprisfallet i november.