Det har vært en kraftig vekst i forbrukslån de siste årene. Høye marginer i bransjen har ført til etableringen av mange nye forbrukslånsbanker. Misligholdsandelen knyttet til denne typen lån har steget og myndighetene har kommet på banen for å regulere tilbudet. Disse tiltakene vil ha liten betydning for den samlede kredittveksten til husholdningene, men kan begrense den finansielle sårbarheten.

Dette innlegget er sponset av Norlån.no

Forbrukslån er lån som ytes uten sikkerhet i personlige eiendeler, slik at den effektive renten typisk blir høy for å kompensere for stor kredittrisiko. 

Figur 1 viser årlig vekst i forbrukslån i perioden 2001-2018, samt andelen av forbrukslån som misligholdes. Etter noen år med kraftig forbrukslånsvekst, falt denne markert i kjølvannet av finanskrisen i 2008. Deretter tiltok veksten igjen frem til 2016. De siste årene har veksten knyttet til forbrukslån avtatt noe, selv om denne fortsatt er nesten dobbelt så høy som den samlede gjeldsveksten i husholdningene.

Andelen av forbrukslån som misligholdes er klart høyere enn for andre typer lån. Misligholdsandelen har også steget de siste årene. Nivået har passert andelen under finanskrisen, men er likevel ikke høyere enn tidlig på 2000-tallet. Dette har funnet sted til tross for en positiv konjunkturutvikling, samt at banker i større grad selger misligholdte forbrukslån til inkassoforetak. Det kan ikke utelukkes at den høye veksten i forbrukskreditt påvirkes av at enkelte husholdninger tar opp nye forbrukslån for å betjene gammel gjeld. I så fall kan misligholdsandelen fremstå kunstig lav i en periode.

Mange nye tilbydere

Både tradisjonelle banker og finansieringsforetak tilbyr forbrukslån. Rentene på forbrukslån er høye sammenlignet med pantesikrede lån. Dette gjør det mulig for kreditorene å kombinere relativt store tap med god lønnsomhet. Høye marginer gir insentiver til eksisterende aktører å låne ut mer, samtidig som dette stimulerer til nyetableringer. En stor andel av veksten i dette markedet de siste ti årene har kommet fra nyetablerte forbrukslånsbanker.

Høy andel mislighold innen forbrukslån betyr ikke at långiverne nødvendigvis taper pengene sine. Misligholder man forbruksgjeld, kan kreditor kreve trekk fra lønnsutbetaling. Dette kan tvinge frem salg av eiendeler for å unngå å komme i en gjeldsordning. Kreditorvernet innebærer trolig at folk blir mer forsiktige med å kredittfinansiere forbruk, men gjør det også mer attraktivt å tilby forbrukslån.  

Psykologi og kreditt

Flere studier innenfor adferdsøkonomi tyder på at folk handler mer når de kan utsette betalingen. I tradisjonell økonomisk teori vil rasjonelle aktører bygge beslutninger på en nåverdiberegning som gjør det mulig å sammenligne dagens utgifter med fremtidige (sannsynlighetsvektede) inntekter. Moderne psykologi og hjerneforskning antyder imidlertid at folk trekkes mellom kortsiktige fristelser og langsiktig fornuft. Mange overvurderer viljen eller evnen til å betale i fremtiden. Derfor har de en tendens til å bruke mer penger når de betaler med kredittkort enn med kontanter eller debetkort. Når det i tillegg er en tilstrekkelig stor andel som ikke gjør opp for seg i tide, og må betale høye renter, er det ikke overraskende at konsumentene blir dyttet på kredittkort og stadig møter reklamer for forbrukslån og salgskampanjer av typen «kjøp i dag, betal om xx måneder».

Uklare vilkår

De siste årene har forbrukslån fått mye oppmerksomhet fra både myndigheter og medier. Dette skyldes ikke bare økningen i lånebeløp, men at mange av de nye aktørene har drevet en svært offensiv markedsføring. Nylig var det fokus på at flere av tilbyderne av forbrukslån bryter loven for å lokke til seg nye kunder, eksempelvis gjennom for stor salgspåvirkning, for liten skrift på lånevilkår eller andre ufullstendige prisopplysninger.

Samtidig har låntakerne større mulighet til å sammenligne informasjon om effektive renter og andre betingelser enn tidligere. Nettsider som Norlån.no gir en mulighet til å sammenligne ulike lån fra forskjellige banker og låneformidlere.

Nye reguleringer

Over tid kan tøffere konkurranse mellom aktørene presse ned de høye marginene i bransjen. Ifølge denne artikkelen tror enkelte av markedsaktørene selv at det vil komme flere konsolideringer fremover, der antallet tilbydere reduseres som følge av sammenslåinger og oppkjøp. Selv om dette kan bremse veksten i forbrukslån, vil høye rentemarginer gi effektivitetstap.

Myndighetene har de siste årene kommet på banen med flere tiltak for å regulere tilbudet og markedsføringen av forbrukslån. Nye krav til banker som tilbyr forbrukslån innføres i år og betyr en innstramming i utlånspraksisen. Denne forskriftsreguleringen innebærer strengere krav til kredittvurdering (med bl.a. etableringen av et gjeldsregister for usikret kreditt og forbruksgjeld), samt en innstramning i kravene til gjeldsgrad, betalingsevne og nedbetalingstid. Et annet virkemiddel som blir vurdert, er å etablere et rentetak på forbrukslån. Som drøftet i et tidligere innlegg kan imidlertid et slikt tiltak virke mot sin hensikt.

Frem i lyset

Fordi forbruksgjeld kun utgjør rundt 3 prosent av samlet gjeld i husholdningene, vil de nye kravene trolig ikke ha store utslag på den samlede låneveksten til husholdningene. Innstramningen kan likevel redusere oppbygging av finansiell sårbarhet. Siden den nye forskriften vil begrense muligheten til å refinansiere til høyere lån eller økt løpetid, kan denne i en overgangsfase øke omfanget av mislighold og utlånstap på forbrukslån. Dermed kan statistikken paradoksalt nok forverres på kort sikt, men i større grad belyse hvor mange som har lånt over evne.