Alle beslutninger må fattes under usikkerhet. Når denne blir uvanlig stor, kan det oppstå negative effekter på den økonomiske aktiviteten og finansmarkedene. Det er tegn på at usikkerheten i verdensøkonomien har økt.
Det britiske pundet faller på det som skal være økt frykt for at Storbritannia skal forlate EU uten en avtale. Usikkerheten har økt etter at Boris Johnson overtok som statsminister. Dette kommer på toppen av den pågående handelskonflikten mellom USA og Kina, der Trump fortsetter å beskylde Kina på twitter for å «svindle USA». Videre har man konflikten med Iran i Persiabukta, der råoljeprisen kan skyte i været hvis situasjonen tilspisser seg. Og endelig er det større usikkerhet rundt de makroøkonomiske utsiktene – særlig i eurosonen der nøkkeltallene fortsetter å svekke seg.
Hvordan kan man måle usikkerhet, utover de anekdotene som er nevnt ovenfor? Et naturlig utgangspunkt er å utlede dette fra markedspriser, som valutakurser, rentenivåer eller implisitt volatilitet i aksjer og råvarepriser.
Indikasjoner på større usikkerhet
En slik indikator kan være det fallet i risikofrie renter man har sett så langt i år. Større risikoaversjon kan få investorer til å søke trygge havner, som statsobligasjoner. Dette gir seg utslag i en flatere eller invertert rentekurve, siden prisene på lange obligasjoner presses opp (og rentenivået ned). I noen land er de lange nominelle statsrentene sågar negative, som i Japan, Tyskland og Sveits. Dette betyr at investorer er villige til å betale for sikkerhet.
De siste årene har tekstanalyse og maskinlæring gjort det mulig å utvikle nye måleindekser for usikkerhet, basert på hyppigheten av artikler og annet publisert materiale som omtaler økonomisk politikk og usikkerhet i næringslivet. Et eksempel er den kvartalsvise World Uncertainty Index (WUI), som er utviklet av forskere ved Stanford og IMF. Figuren nedenfor viser denne for verden og Europa i perioden 1. kvartal 1996 – 2. kvartal 2019. Som det fremkommer har usikkerheten økt de siste kvartalene. I Europa toppet indeksen ved folkeavstemningen om Brexit sommeren 2016, men har siden svingt rundt et høyt nivå.
Andre indikatorer er imidlertid mindre alarmerende. Volatiliteten i aksjemarkedet er ikke spesielt høy (til tross for at markedet er høyt priset) og risikopremien i rentene på selskapsobligasjoner er på ganske normale nivåer i et historisk perspektiv.
Konsekvenser for realøkonomien og finansmarkedene
Økt usikkerhet kan svekke den økonomiske veksten gjennom flere kanaler. Når husholdningene blir mer usikre på fremtiden, vil de typisk øke sparingen, med et tilhørende fall i privat forbruk. Det er særlig innkjøp av varige forbruksgoder (vaskemaskiner, mobiltelefoner, etc.), som kan bli satt på vent. For bedrifter tilsier større usikkerhet at disse kan bli mer tilbakeholdene med irreversible realinvesteringer. Det er ikke vanskelig å tenke seg at eksport- og importkonkurrerende virksomheter vil vente med store investeringer til det er større klarhet rundt fremtidige rammevilkår.
Betrakt et standard IS-PM-diagram, med realrente (r) på y-aksen og reelt bruttonasjonalprodukt (BNP, Y) på x-aksen. Langs IS- kurven (samlet etterspørsel) synker BNP når realrenten stiger, fordi økt realrente gir mindre investeringer, forbruk og nettoeksport (gjennom sterkere lokal valuta). Langs MP- kurven (pengepolitikk) stiger realrenten med BNP, fordi sentralbanken svarer på økt ressursutnyttelse med renteøkninger for å hindre inflasjon. Ved økt usikkerhet gir mer sparing og mindre investeringer et negativt skift i IS- kurven. Dette fører til lavere BNP og rente. Merk at dette er konsistent med fallet i de lange statsrentene, siden disse påvirkes av forventninger til fremtidige korte renter.
Samtidig viser ny forskning fra økonomer ved Bank of England at negative etterspørselssjokk, drevet av mindre konsum og investeringer som følge av økt usikkerhet, kan ha langvarige negative effekter. Årsaken er at mindre investeringsetterspørselen, særlig knyttet til forskning og utvikling, leder til svakere total faktorproduktivitet– som igjen har avgjørende betydning for den langsiktige utviklingen i mange makroøkonomiske variabler. Dette kommer i tillegg til evt. negative virkninger på den økonomiske effektiviteten fra mindre internasjonal handel.
En kombinasjon av økt risikoaversjon og synkende risikofri rente har noe uklar nettoeffekt på aksjemarkedet. På den ene siden fører lavere risikofri rente til et senket avkastningskrav, noe som (isolert sett) øker etterspørselen etter aksjer og presser opp kursene. På den andre siden fører større usikkerhet til en økt risikopremien i markedet, hvilket trekker i motsatt retning. Hvis lavere renter gjenspeiler lavere vekstforventninger, kan dette også tilsi synkende aksjekurser.