På gårsdagens rentemøte holdt Norges Bank styringsrenten uendret på 1,25 prosent. Vekstforventningene internasjonalt er redusert, men kronekursen har også svekket seg. Fortsatt ligger det an til en liten renteoppgang fra dagens nivå, selv om usikkerheten har blitt større.
Norges Banks beslutning om å holde styringsrenten uendret var i tråd med markedsforventningene, siden dette var et såkalt mellommøte, uten ny Pengepolitisk Rapport eller pressekonferanse. Det var likevel stor spenning knyttet til hvordan sentralbanken ville omtale den senere tids uro internasjonalt og konsekvensene for norsk pengepolitikk fremover.
Norges Banks vurderinger
Norges Bank fremhever at det er god vekst i norsk økonomi og at arbeidsmarkedet utvikler seg omtrent som ventet. Inflasjonen er litt over målet på 2 prosent, men var lavere enn antatt forrige måned. Handelskonflikten mellom USA og Kina og uklarhet rundt Brexit- prosessen, skaper større usikkerhet og kan dempe veksten ute og hjemme. Dette kommer særlig til uttrykk ved et kraftig fall i de lange rentene og den senere tids børsnedgang. Samtidig har kronekursen svekket seg klart, mens terminprisene for råolje er lite endret. Norges Bank sier at renteutsiktene for den nærmeste tiden er lite endret, selv om usikkerheten lengere frem har blitt større.
Med økt ressursutnyttelse i norsk økonomi og en inflasjon som overskyter målet på 2 prosent, har Norges Bank satt opp styringsrenten i tre trinn fra 0,5 til 1,25 prosent siden september i fjor. Rentebanen fra siste Pengepolitiske Rapport i juni indikerte at styringsrenten ville øke videre med 0,25 prosentpoeng i høst og enda en gang mot slutten av året/tidlig neste år. Det er rimelig å tolke Norges Banks pressemelding som at styringsrenten vil bli satt videre opp med 0,25 prosentpoeng i år, men at sentralbanken er mer usikker på behovet for enda en økning.
Tidspunkt for Norges Banks forrige Pengepolitisk Rapport (PPR/2) markert med stiplet linje.
Kilde: Norges Bank
Økt usikkerhet rundt prognosene
Endringer i pengepolitikken virker på norsk økonomi og inflasjon med et tidsetterslep. Virkemiddelbruken må derfor baseres på prognoser. Usikkerheten internasjonalt påvirker norsk økonomi gjennom flere kanaler. Lavere konsum og investeringer ute kan dempe etterspørselen etter norske eksportvarer. I tillegg kan eksport- og importkonkurrerende virksomheter her hjemme bli mer tilbakeholdene med å investere. Motsatt fører økt risikoaversjon til at kronekursen svekker seg. Lavere kortrenter ute har så langt ikke forhindret lavere etterspørsel etter norske kroner på valutamarkedet. Den svake kronen demper de negative effektene på nettoeksporten. I tillegg gir svakere krone økt importert inflasjon.
Siden det er uklart hvor store effekter handelskonflikten og markedsuroen har på norske bedrifter og husholdninger, må sentralbanken kalibrere virkemiddelbruken til ny tilgjengelig informasjon.
Hvis de negative etterspørselsimpulsene fra utlandet er små eller midlertidige, kan en lavere rentebane gi press i arbeidsmarkedet og få inflasjonen til å overskyte målet. Det er for tiden solid vekst i norsk økonomi, understøttet av større oljeinvesteringer, en svak kronekurs som stimulerer nettoeksporten og lav arbeidsledighet som gir reallønns- og konsumvekst. Fallet i de lange rentene, som bl.a. gjør det billigere å binde boliglånsrenten, og svekkelsen av kronekursen, gjør at pengepolitikken har blitt mer ekspansiv for et gitt nivå på styringsrenten.
Hvis uroen internasjonalt derimot får klare negative effekter på norsk økonomi, kan en økning i styringsrenten gi en lengere periode med høyere arbeidsledighet og for lav inflasjon. Som drøftet i tidligere innlegg kan økt usikkerhet få aktørene til å bli mer tilbakeholdene med konsum- og investeringsbeslutninger. Også begrenset mulighet for å kutte den nominelle styringsrenten i en situasjon der denne i utgangspunktet er ganske lav, tilsier at Norges Bank tillegger nedsiderisikoen vekt.
Oppsummering