Det har blitt påvist et nytt virus i Kina som kan forårsake alvorlig sykdom. Viruset ligner SARS-utbruddet, men foreløpig er mye uvisst. Nyheten har gitt utslag i finansmarkedene og bekymring for negative effekter på verdensøkonomien. Dette innlegget ser nærmere på hvordan coronaviruset kan påvirke makroøkonomien gjennom forbrukeradferd, internasjonal handel og finansmarkedene.
Epidemien som har oppstått i Wuhan i Kina, og nå dukker opp i stadig flere land, kan torpedere tegnene til en viss bedring i verdensøkonomien gjennom minst tre hovedkanaler:
- forstyrre internasjonal handel
- slå negativt inn i husholdningenes adferd
- ha negative effekter via finansmarkedene
Internasjonal industri og handel
Selv om man ennå ikke vet hvor alvorlig coronaviruset er i forhold til SARS, som i 2002-2003 tok livet av 650 mennesker i Kina (inkl. Hongkong), er det åpenbart at kinesisk økonomi nå utgjør en mye større del av verdensøkonomien. Kinesisk industri sin andel av global industriproduksjon, målt ved bruttoprodukt, har de siste 18 årene steget fra rundt 8 til over 25 prosent.
I en verden med globale verdikjeder utgjør et lands import ikke bare tradisjonelle konsumvarer, men også i betydelig grad halvfabrikata som benyttes i innenlandske produksjonsprosesser. Det kommer nå meldinger om at mange fabrikker i Kina stenger. Dette kan forstyrre varestrømmer, øke kostnadene og redusere vinningsoptimalt produksjonsnivå i mange industribedrifter internasjonalt. Paul Krugman sammenligner en slik epidemi med handelskrigen mellom USA og Kina, bortsett fra at det er ingen tilhørende tollinntekter til statskassen.
Mye oppmerksomhet rundt virusutbruddet kan også få bedrifter til å skyve på investeringsbeslutninger i påvente av mer informasjon.
Forbrukertillit og konsum
For den makroøkonomiske utviklingen er det viktig at man klarer å få kontroll over viruset. I tillegg er det avgjørende hvordan frykt for smitte kan få folk til å endre adferd. Når mange holder seg borte fra folkemengder, vil dette ramme kjøpesentre, restauranter, kulturtilbud og reiseliv. Foreløpig er disse effektene størst i Kina. Eksempelvis spås salget av billetter ved kinesiske kinoer å falle med rundt en fjerdedel. En rekke aktører, som Apple og Ikea, stenger sine butikker i det folkerike landet. Det meldes om tomme handlegater i Shanghai og Beijing.
Det er uklart hvordan ny informasjonsteknologi påvirker de økonomiske følgene av coronaviruset. På den ene siden har netthandelen økt kraftig de siste årene – spesielt med fremveksten av aktører som Alibaba i Kina. Dette kan gjøre konsumet mindre følsomt. På en annen side kan skremselspropaganda, som spres via sosiale medier, bidra til panikk og forsterke de negative effektene på forbruket.
Utslag i finansmarkedene
Det sies gjerne at finansmarkedene hater usikkerhet. Mindre salg av varer og tjenester er negativt for bedrifter sin inntjening. Verdens børser har falt og avsluttet uken med røde tall. Mens viruset spesielt rammer flyselskaper og annet reiseliv, ser man at aksjekursene til bedrifter i legemiddelindustrien har steget. Samtidig fører den økte usikkerheten til at investorene søker til trygge havner. Gullprisen fortsetter å stige, mens rentene på statsobligasjoner presses ned. Den økte etterspørselen etter statsobligasjoner har bidratt til at den amerikanske rentekurven igjen har blitt invertert. Lavere aksjekurser og en invertert rentekurve kan forsterke de negative effektene på forbruker- og investeringstillit.
Det ligger i kortene at kinesisk BNP- vekst kan falle klart fra fjorårets 6,1 prosent, selv om myndighetene kan møte økt motvind med etterspørselsstimulans. Midlertidige nasjonalregnskapsdata som kom fredag viste at amerikansk økonomi, målt ved BNP i faste priser, vokste med 2,1 prosent på årsbasis i 4.kvartal 2019. Veksten var i hovedsak drevet av privat forbruk, mens næringsinvesteringer og eksport utviklet seg svakt – trolig som følge av handelskrigen. Dette gjør amerikansk økonomi, som er inne i den lengste vekstfasen i moderne historie, sårbar for en plutselig økning i spareraten.
Virus og økonomiske narrativer
I boken Narrativ Economics drøfter Robert Shiller hvordan historier, som stimulerer interesse og følelser, påvirker adferden til aktørene i økonomien. Disse «smitter» gjennom ulike kommunikasjonskanaler (som massemedia) og følger samme mønster som epidemier. Det har ingen relevans om historiene er sanne, kun at mange nok tror de er viktige.
Figur 1: Epidemikurve for virus og økonomiske narrativ.
Figur 1 viser en skisse av en enkel modell for spredning av virus (eller økonomiske narrativ), med en konstant populasjon inndelt i tre grupper: smitteutsatte, infiserte og friskmeldte (immune). Antall infiserte, som avhenger av forholdet mellom nye smittetilfeller og de som blir friske/immune, illustreres ved en epidemikurve som først stiger og deretter gradvis synker over tid.
Mens man foreløpig ikke har nok informasjon til å vite hvor alvorlig coronaviruset faktisk vil bli i forhold til antall syke og døde, er det avgjørende hvordan historier knyttet til viruset spres og får konsumenter, bedrifter og investorer til å endre adferd. Slik sett vil utviklingen i global økonomi avhenge av hvordan den nye epidemien utvikler seg langs disse to frontene.