På denne tiden i fjor var strømprisene i Norge uvanlig høye. Nå er situasjonen fullstendig snudd på hodet. Mye regn og vind har gitt høy kraftproduksjon i Norden, samtidig som det milde været har ført til en klar reduksjon i strømforbruket. Innlegget drøfter utviklingen i strømprisene og virkningene på norsk økonomi i tiden fremover.
Norge er en del av det nordiske/nordeuropeiske kraftmarkedet. Spottprisene på strøm, som er bestemt av tilbud og etterspørsel, er ganske like i store deler av Norden når det ikke er knapphet på overføringskapasitet gjennom kraftlinjene.
I figur 1 viser den blå linjen spotpriser («day-ahead») for Norge på den nordiske kraftbørsen Nord Pool, målt som månedsgjennomsnitt per MWh for tidsperioden september 2015 til januar 2020. Fordi det finnes små regionale forskjeller i strømprisene, er denne beregnet som gjennomsnittet for Oslo, Kristiansand, Bergen, Molde, Trondheim og Tromsø. I den samme grafen viser den stiplede grønne linjen daglige observasjoner for perioden 10. januar til 8. februar 2020. Som fremstillingen viser, har strømprisene i Norge falt kraftig i vinter.
Gjennomsnitt for Oslo, Kristiansand, Bergen, Molde, Trondheim og Tromsø.
Kilde: Nordpoolgroup og egne beregninger.
Mye nedbør i januar har gitt høye fyllingsgrader i vannmagasinene her hjemme. Dette betyr at vannkraftprodusentene må øke produksjonen for å ikke risikere direkte tap fra overløp. Samtidig fører mye vind og mildt vær i vesteuropeiske land, som Frankrike og Tyskland, til svært høy produksjon av vindkraft, mens forbruket går ned. Siden prisene der er enda lavere enn i Norden, ønsker aktørene å øke krafteksporten, hvilket legger ytterligere nedsidepress på de norske spotprisene. Det forhold at omsetning og oppgjør på Nord Pool skjer i euro, trekker i motsatt retning, og gir noe høyere strømpriser i Norge enn det vi ville hatt ved en kronekurs som ikke var vesentlig svakere enn sitt historiske gjennomsnitt.
Virkninger på konsum og vekst
På kort sikt er strømforbruket til husholdningene lite priselastisk. Mye av dette går til å dekke «daglige behov» som dusjing, klesvask osv., samtidig som et begrenset antall husstander har mulighet til å veksle mellom alternative energikilder. Dette betyr at økende strømpriser i stor grad fungerer som en «skatteøkning» som trekker inn kjøpekraft og svekker konsumet av andre varer og tjenester. Denne effekten går nå i revers og lavere strømpriser vil understøtte privat konsum i 2020.
Stadig flere velger å installere en varmepumpe og varmepumpeportalen gjør det enklere å finne ut hvilken som passer best til din bolig.
Dette kommer i en situasjon med tegn til svakere vekst i norsk økonomi. Blant forhold som trekker ned veksten i Fastlands-BNP er en daffere utvikling i privat forbruk, der stigende tjenestekonsum motvirkes av fallende varekonsum. Mens den svake kronekursen understøtter lønnsomhet og aktivitetsnivå i eksportsektoren, presser den marginene for norsk varehandel – der sterk konkurranse virker å gjøre det vanskelig for mange aktører å velte de økte importprisene over på kundene.
Slik sett kan man si at fallet i strømprisene, som fungerer som et skattekutt, kommer i grevens tid. Dette til tross for at en av årsakene til de lave strømprisene, en mild vinter, også har forsterket problemene i deler av norsk varehandel – som sportsbransjen. Lavere strømpriser betyr i tillegg lavere kostnader for norsk næringsliv, hvilket (isolerts sett) bedrer lønnsomheten og trekker i retning av økt produksjon.
Inflasjons- og rentevirkninger
Synkende strømpriser vil, alt annet likt, dempe årsveksten i konsumprisindeksen (KPI). Det er imidlertid ikke entydig hvordan Norges Bank vil tilpasse styringsrenten til et negativt sjokk i energiprisene.
I pengepolitikken, som rettes inn mot et fleksibelt inflasjonsmål på 2 prosent, fokuserer sentralbanken på den såkalte «kjerneinflasjonen», der man forsøker å korrigere for kortsiktig støy i prisindeksene. Årsaken er at de prisene som endres sjeldnere, gir et bedre bilde av det underliggende presset i økonomien og dermed fremtidig inflasjon. Det avgjørende er hvordan inflasjonsforventningene endres. Hvis lavere strømpriser minsker kravene i årets lønnsoppgjør, vil dette også dempe fremtidig prisvekst og dra rentebanen ned. På en annen side vil lavere strømpriser tilføre husholdningene kjøpekraft, hvilket stimulerer samlet etterspørsel og trekker i motsatt retning.
Oppsummering
En mild vinter med mye regn og vind har bidratt til at strømprisene har falt kraftig og nå er lavere enn det som er vanlig i sommermånedene. Dette gir husholdningene økte reallønninger – i en situasjon der det er tegn til svakere vekst i norsk økonomi. Så lenge det er tillit til inflasjonsmålet, er de forbigående effektene på KPI-indeksen av mindre betydning.