Spredningen av coronaviruset og tiltakene som er iverksatt for å begrense smitten, både i Norge og internasjonalt, vil på kort sikt redusere den økonomiske aktiviteten betydelig. Norges Bank har satt ned styringsrenten, tilført likviditet og kuttet den motsykliske kapitalbufferen. Regjeringen har også lagt frem krisepakker for å bidra til at levedyktige bedrifter får tilgang på nødvendig likviditet.
Alle er enige om at spredningen av covid-19 må glattes ut over tid, slik at de som trenger behandling kan få dette uten at helsevesenet kollapser. Regjeringens tiltak for å bremse smittespredningen blir beskrevet som de mest inngripende i fredstid. Vi ser tilsvarende grep i mange andre land.
Når alle skoler og barnehager stenges, kultur- og sportsarrangementer avlyses, det meste av reiseliv, servering og en rekke servicebedrifter må stanse eller begrense virksomheten, gir dette et klart fall i den økonomiske aktiviteten. I tillegg kommer de indirekte effektene av at folk, for å unngå smitte, i liten grad oppsøker fysiske butikker. Bortfall av inntekter, kombinert med fortsatt løpende utgifter, skaper en kortsiktig likviditetskrise for næringslivet, samtidig som lønnsomheten faller og konkursrisikoen stiger med tiltakenes varighet. Mange bedrifter må permittere og husholdningene opplever en reduksjon i disponibel inntekt.
Samtidig har man sett et krakk på Oslo Børs, mens kredittpremiene og usikkerhetsindikatorer i finansmarkedene har steget. Råoljeprisen har også falt betydelig. En rekke sentralbanker har kuttet styringsrenten og finanspolitiske krisepakker blir nå lansert i mange land.
Rentekutt og andre tiltak fra Norges Bank
Torsdag fremskyndet Norges Bank sitt planlagte rentemøte. Styringsrenten ble kuttet fra 1,5 til 1 prosent. For å sikre at styringsrenten får gjennomslag i pengemarkedsrentene, i en situasjon med finansiell uro og økte risikopremier, tilfører Norges Bank ekstra likviditet til banksystemet. I tillegg har Finansdepartementet fulgt Norges Banks råd om å kutte kravet til motsyklisk kapitalbuffer i bankene. Hensikten er å unngå at bankene strammer inn på sin utlånspraksis ovenfor husholdninger og bedrifter i en allerede kritisk situasjon.
Pengepolitisk Rapport 2020/1, som ble publisert sammen med rentebeslutningen, inneholder sentralbankens oppdaterte prognoser for inflasjon, produksjonsgap og styringsrenten de neste årene. Usikkerheten knyttet til disse anslagene er selvfølgelig meget stor – og forutsetningene endres nærmest fra time til time.
Styringsrenten ventes i rapporten å falle til 0,75 prosent i sommer, for deretter å stige litt igjen i 2022. Produksjonsgapet, som måler avvik fra trend-BNP ved full sysselsetting, antas å bli negativt fremover, før økonomien gradvis returnerer til normal kapasitetsutnyttelse i 2022. Inflasjonen, etter å ha falt litt på kort sikt, stiger klart til 3 prosent neste år. Deretter motvirker lavere ressursutnyttelse og lønnsvekst effektene av stigende importpriser fra kronekursvekkelsen, slik at inflasjonen gradvis synker til målet på 2 prosent mot slutten av prognoseperioden.
Pengepolitikken kan gjøre lite med den aktivitetsnedgangen som skyldes en «lockdown» av samfunnet, men kan bidra til å dempe de mer langvarige konsekvensene. Som drøftet i et tidligere innlegg, innebærer virusutbruddet både et negativt etterspørselssjokk og et negativt tilbudssidesjokk. Aktivitetsnivået faller, samtidig som kronekursen er rekordsvak og det kan oppstå mangel på varer og innsatsfaktorer fra land som Kina. Norges Banks mulighet til å motvirke høyere arbeidsledighet, må avveies mot hensynet til stigende inflasjon. Stor tillit til inflasjonsmålet, slik at lønns- og prisforventningene forankres, gjør det likevel mulig for Norges Bank å føre en fleksibel inflasjonsmålstyring.
Krisepakker fra regjeringen
På fredag la regjeringen frem en krisepakke på 6,5 milliarder kroner, der rundt 5,5 milliarder kommer i form av skattelettelser og utsatt skatt. Bevilgningene til helsevesenet økes og flere flyrelaterte avgifter utsettes. Det mest omtalte tiltaket er at antall dager med lønnsplikt for arbeidsgivere ved permittering kuttes fra 15 til 2, samtidig som ventetiden for dagpenger fjernes. (Oppdatering: mandag vedtok Stortinget at permitterte får full lønn i 20 dager, samt andre tiltak for å sikre folk inntekt – dermed har størrelsen på pakken økt betydelig). Finansminister Jan Tore Sanner har fremhevet at dette ikke skal betraktes som motkonjunkturpolitikk, men primært avhjelpe næringslivets og folks kortsiktige behov for å betale regningene sine. Tiltak for å løfte veksten i norsk økonomi vil komme senere.
Søndag kveld, mens dette innlegget ble «ført i pennen», la regjeringen frem to statlige låne- og garantiordninger på til sammen minst 100 milliarder kroner. Den ene er en statlig lånegaranti for nye banklån, rettet mot små og mellomstore bedrifter som vurderes å være lønnsomme over tid. Den andre ordningen innebærer å gjenopprette Statens obligasjonsfond, forvaltet av folketrygdfondet, der myndighetene skal plassere midlene i obligasjoner som er utstedt av store norske virksomheter. Tiltaket skal gi økt likviditet og kapitaltilgang i obligasjonsmarkedet.
Konklusjon
Det er begrenset hva penge- og finanspolitikken kan gjøre for å stanse det kortsiktige fallet i aktivitetsnivået som tiltakene for å hindre spredningen av coronaviruset fører med seg. Det er avgjørende å sikre nødvendig likviditet i en overgangsfase. Med i utgangspunktet lave nominelle styringsrenter, må norske myndigheter være forberedt på at det kan bli nødvendig med betydelig finanspolitisk stimulans for å motvirke nedgang i samlet etterspørsel, produksjon og sysselsetting når samfunnet returnerer til en slags normalsituasjon.