Et norsk handelsunderskudd

De siste månedene har Norge hatt underskudd i utenrikshandelen med varer. Enkelte har uttrykt bekymring og krever tiltak for å fremme norsk eksport. Dette innlegget ser på utviklingen i handelsbalansen og drøfter mulige konsekvenser og tiltak i den økonomiske politikken.

I august hadde Norge et handelsunderskudd på 2,9 milliarder kroner, hvilket var den fjerde måneden på rad der importen var større enn eksporten. På kort sikt bidrar lavere eksport til å redusere samlet etterspørsel og er en viktig årsak til det økonomiske tilbakeslaget. Samtidig speiler svekkelsen av handelsbalansen at Norge har klart seg bedre enn mange andre land gjennom koronakrisen. Mens den totale eksporten har falt, har varehandelen økt og importen holdt seg ganske stabil.

Tall fra SSB viser at eksportverdien for naturgass var nesten halvert i forhold til august i fjor, hvilket skyldes lave markedspriser. Også oljeeksporten var lavere, selv om denne har tatt seg opp de siste månedene. Her drives utviklingen av lavere oljepriser i kroner, mens eksporten av antall oljefat har økt betraktelig. Det var imidlertid ikke bare olje og gass som bidro til underskuddet på handelsbalansen i august. Eksporten fra Fastlands- Norge falt med 10,9 prosent i samme periode. Den viktigste driveren var lavere lakseeksport, der svekket etterspørsel på verdensmarkedet medvirket til fallet i både pris og kvantum. Parallelt bidro bl.a. innførsel av elbiler, maskiner til næringsmiddelindustrien og tekstilmaterialer (trolig ansiktsmasker og munnbind) til å understøtte den totale vareimporten i august.

Hva med utviklingen over tid?

Figur 1 viser handelsbalansen i Norge i perioden 1.kvartal 1981 til 2.kvartal 2020, målt som andel av nominelt BNP. Som illustrert, har Norge hatt store overskudd på handelsbalansen ovenfor utlandet, hvilket særlig kan tilskrives de høye eksportinntektene fra petroleumssektoren. Samtidig har vi hatt klare handelsunderskudd uten olje og gass gjennom perioden.

Det er viktig å minne om at handelsbalansen også er en del av driftsregnskapet ovenfor utlandet. Når Norge selger og kjøper varer og tjenester i utlandet (eksport og import), foretas det betalinger i forbindelse med handelen, som gjør at vi opparbeider fordringer eller gjeld i valuta. Disse skaper igjen valutainntekter eller utgifter. Saldoen på driftsregnskapet er lik Norges nettofinansinvesteringer, dvs. endringer i vår gjelds- eller fordringsposisjon ovenfor utlandet.

Driftsbalansen = handelsbalansen + rente- og stønadsbalansen

Siden starten på 1990-tallet har Norge hatt store overskudd på driftsbalansen. Norge nedbetalte sin utenlandsgjeld i 1995 og har siden akkumulert stadig større fordringer på utlandet. Dette knytter seg særlig til oljefondet, som i skrivende stund utgjør rundt 10.400 milliarder kroner.

Figur 2 viser handelsbalansen og rente- og stønadsbalansen i prosent av BNP for samme tidsperiode som forrige graf. Til tross for et lite handelsunderskudd de siste månedene, har Norge hatt historisk store overskudd på rente- og stønadsbalansen. Dette har mer enn motvirket fallet i nettoeksporten og bidratt til at Norge har hatt positive nettofinansinvesteringer også de siste kvartalene.

Norges utenlandsformue gir valuta i form av renteinntekter og utbytte. Disse må enten gå til å finansiere import av varer og tjenester, eller akkumulere enda større utenlandsfordringer – som før eller senere også må gå til import. Den store utenlandsformuen vi har bygd opp gjør derfor at vi kan leve med et handelsunderskudd når eksportinntektene fra olje og gass avtar. Dermed har vi også kunnet frigjøre arbeidskraft og realkapital fra tradisjonell eksportindustri, som isteden brukes til skoler, helsevesen og produksjon av andre tjenester. Dette er faktisk en forutsetning for å hente ut oljerikdommen i velferd.

Tiltaksplan for norsk eksport?

Til tross for overskudd i utenriksøkonomien, har flere i det siste uttrykt bekymring for underskuddet på handelsbalansen. På Stortinget krever opposisjonen tiltak for å fremme norsk eksport, mens regjeringen har varslet at det skal legges frem en handlingsplan i høst.

På kort sikt fører lav eksport til svakere samlet produksjon og sysselsetting, hvilket myndighetene motvirker gjennom ekspansiv penge- og finanspolitikk. På sikt vil likevel handelsbalansen speile mer strukturelle trekk ved norsk økonomi.

Det kan ikke utelukkes at Norge i fremtiden får underskudd på handelsbalansen som er større enn det som kan finansieres av realavkastningen fra utenlandsformuen. Per i dag vil den forventede realavkastningen på 3 prosent av oljefondet, som ligger til grunn for handlingsregelen, bety at Norge kan ha et underskudd på handelsbalansen tilsvarende ca. 10 prosent av Fastlands-BNP. Selv om de løpende underskuddene uten olje- og gassinntekter tidvis har ligget noe over dette, er også noe av importen knyttet til aktiviteten på norsk sokkel. Denne vil avta etter hvert som oljevirksomheten bygges ned.

Skulle Norge få problemer med handelsbalansen, vil kronekursen falle, hvilket vil bedre den kostnadsmessige konkurranseevnen og stimulere nettoeksporten. Som drøftet i forbindelse med både Trumps handelskriger og Brexit, er handelspolitikken nærmest irrelevant for et lands driftsbalanse og sysselsettingsnivå over tid- så lenge valutakursen er fleksibel. Driftsbalanseunderskudd skyldes at innenlandsk sparing er for lav i forhold til nivået på realinvesteringene. Skal myndighetene aktivt styrke handelsbalansen må dette derfor skje gjennom større offentlig sparing – altså lavere offentlige utgifter og/eller skatteøkninger.