Tidsskriftet The Economist introduserte i fjor begrepet Slowbalisation. Det er vanskelig å finne en god norsk oversettelse, men innebærer at dampen har gått ut av globaliseringsbølgen. Hva kan være årsakene til at internasjonal handel har utviklet seg svakt de siste årene og hvilke konsekvenser har dette for den økonomiske utviklingen?
Trumps handelskriger og Storbritannias utmeldelse av EU har blitt symboler på oppbremsing av den globaliseringen som har preget verdensøkonomien de siste tiårene. Selv om man i skrivende stund ikke vet om Boris Johnson klarer (eller ønsker) å lande en Brexit-avtale med EU, og hvordan forbindelsene mellom USA og Kina vil utvikle seg med Joe Biden som president, er handelsbrems en trend man har sett siden finanskrisen i 2008. I tillegg er det et åpent spørsmål om koronapandemien, med reiserestriksjoner, vridninger i globale verdikjeder, mm., vil ha varige følger for turisme, handel og internasjonalt samarbeid.
Innledningsvis kan det være nyttig å avklare hva som menes med globalisering. Ifølge store norske leksikon er globalisering «et uttrykk som ofte brukes om økonomiske, politiske, materielle og kulturelle forflytninger, kontakter og påvirkninger som i moderne tid skjer i en verdensomspennende målestokk».
Verdenshandelen
Økonomer knytter gjerne globalisering til internasjonal handel. Et lands åpenhet kan måles som importen i prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) eller eksport -og importkonkurrerende produksjon i prosent av BNP. Figur 1 viser eksport av varer og tjenester i prosent av globalt BNP i perioden 1970 til 2019. Som illustrert så man nesten en dobling av internasjonal handel som andel av verdens produksjon fra midten av 1980-tallet og frem til finanskrisen i 2008. Deretter falt eksportandelen markert under den store resesjonen – før denne igjen nådde nivået fra før krisen i 2019. Samlet sett har graden av åpenhet i økonomien målt på denne måten vært ganske stabil det siste tiåret.
Prosent. 1970-2019. Kilde: Verdensbanken.
Historiske paraleller
Tar man et mer langsiktig perspektiv, økte verdenshandelen kraftig fra rundt 1850 og frem mot slutten av første verdenskrig. Deretter falt denne betydelig, og skulle ikke komme tilbake til samme nivåer (målt ved eksportandeler av globalt BNP) før rundt 1980. Betrakter man handelspolitikken, fikk man et kraftig hopp i verdens tollsatser i 1920-og 30-årene, etterfulgt av gradvise lettelser og andre dereguleringer fram mot årtusenskiftet.
Det er likhetstrekk mellom dagens verdensbilde og mellomkrigsårene. Ikke bare ble de første årene av mellomkrigstiden preget av spanskesyken, men globale spenninger og den store depresjonen på 1930-tallet hadde trolig avgjørende betydning for at det ble ført en mer proteksjonistisk politikk.
Internasjonal handel gir muligheter for spesialisering og stordriftsfordeler. Historisk har nivået på den økonomiske veksten og volumet for internasjonal handel (import og eksport) fulgt hverandre tett. Det er likevel hvert å bemerke at for mange land har handelen økt raskere enn BNP, hvilket forklarer hvorfor eksportandelen i figur 1 har økt over tid.
Teknologi som driver
Nå er det ikke gitt at lavere vekst i internasjonal handel bare skyldes proteksjonisme. Importandelen i BNP avhenger av forholdet mellom importpriser og innenlandske priser, dvs. hvor mye det koster å kjøpe en vare fra utlandet i forhold til hvor dyrt det er å produsere varen innenlands. Teknologiske fremskritt, som er en viktig driver for økonomisk vekst, kan både redusere importprisene, gjennom lavere transportkostnader, og senke innenlandske produksjonskostnader. Dermed trenger ikke globalisering å falle sammen med stigende produktivitet og økonomisk vekst.
En mulig forklaring på lavere handelsvekst kan være at transportkostnadene ikke faller så mye som tidligere. Utbredelsen av 3D-printing og robotisering er også eksempler på teknologi som kan frakoble veksten i BNP fra internasjonal handel. Samtidig er det ikke et enveisforhold mellom teknologi og handel. Globalisering er det som gjør ny og bedre teknologi tilgjengelig over landegrensene.
For en liten åpen økonomi som Norge er internasjonal handel avgjørende for å utnytte stordriftsfordeler i industrien, samt våre komparative fortrinn i utvinning av naturressurser som råolje og fisk. En mulig reversering av de siste tiårs globaliseringsbølge som skyldes økt proteksjonisme vil være klart negativt for Norge. Imidlertid trenger ikke bildet være entydig negativt dersom utviklingen drives av ny teknologi som reduserer varetransporten og utslippene av klimagasser.