På julaften ble britene enige med EU om en Brexit-avtale. Kort fortalt vil man bevare tollfri handel med varer, mens tjenester møter nye handelsbarrierer. Det blir også mindre mobilitet av arbeidskraft. Avtalen er tynn, noe som innebærer at mange områder og sektorer ikke omfattes. Dermed må Storbritannia og EU fortsette forhandlinger i årene fremover. Dette innlegget ser nærmere på avtalen og de økonomiske konsekvensene.
Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft, også kjent som de «fire friheter», er selve bærebjelken i EU-samarbeidet. Fra 1. januar 2021 er ikke lenger Storbritannia en del av EUs tollunion og indre marked.
Storbritannia har fått på plass en avtale som sikrer frihandel med varer. Alternativet ville vært at det ble ilagt toll på disse – i tråd med reglene fra verdens handelsorganisasjon (WTO). Slike tollsatser ville føre til at forbrukene måtte betale mer for varene. Varehandelen vil likevel ikke foregå friksjonsfritt, som følge av ulike produktstandarder, mer papirarbeid og grensekontroller. Anslagsvis må 270 millioner nye tolldeklarasjoner og opprinnelsesdokumenter fylles ut årlig.
Den viktige servicesektoren, som utgjør nær 80 prosent av britisk økonomi, er i liten grad omhandlet av det 1.255-sider lange avtaledokumentet. Til tross for at utvidelser av Brexit-avtalen må forventes på flere områder, kommer man ikke utenom økte transaksjonskostnader og vedvarende usikkerhet.
Som Europas finanssentrum er dette uheldig for London. Selv om det er enighet blant partene om å fortsette å drøfte felles reguleringer av finanssektoren, vil britiske selskaper måtte vente til neste år med å finne ut hvilken markedstilgang de vil ha i EU. Allerede har man sett at «The City» har mistet noe av sin spydspissposisjon i forhold til børsnoteringer. Ifølge Bloomberg falt andelen av verdens IPOer (inklusiv såkalte «blank-check SPAC proceeds») fra rundt 9 prosent i 2015 til nær 3,3 prosent i 2020. Her trekkes både økt valutakursvolatilitet og svak utvikling på London-børsen frem som mulige forklaringer, som igjen kan relateres til Brexit. Fortsatt foregår imidlertid over 80 prosent av Europas valuta- og derivathandel i London
Fri bevegelse av arbeidskraft vil også opphøre. I stedet vil landet innføre et system med poengbasert innvandring, slik som Australia. Briter vil på sin side havne i ny passkø, likt tredjeland utenfor EU-og EØS-området. I tillegg må det søkes om visum dersom briter skal bo i et europeisk land i mer enn 90 dager i en seksmånedersperiode. Mange briter, fra regnskapsførere til kokker, vil ikke lenger automatisk få godkjent sin utdannelse eller andre sertifiseringer i EU, noe som vil gjøre det mer krevende å jobbe i andre europeiske land.
Brexit har alltid hatt en politisk begrunnelse – ikke en forankring i fagøkonomiske argumenter. Den største svakheten ved EU er euroen, som Storbritannia aldri ble en del av. Til tross for at fellesmarkedet gir velferdsgevinster, skaper fraværet av egen penge- og valutapolitikk tilpasningsproblemer og ustabilitet i møte med «asymmetriske sjokk», slik man har sett i land som Finland, Spania og Hellas. Med et pund som flyter fritt på valutamarkedet, har det likevel vært mye enklere for Storbritannia å gå ut av EU enn hva som ville vært tilfelle for land som deltar i valutaunionen.
I kjølvannet av folkeavstemningen om Storbritannias EU-medlemskap i 2016, fikk man et markert fall i det britiske pundet mot euroen. Deretter har pundet variert rundt et svakere nivå.
Kilde: Bank of England.
Effektene av avtalen
Brexit-avtalen mellom Storbritannia og EU er positiv i den forstand at begge parter unngår økte tollmurer. Man vil også få mindre usikkerhet, spesielt for tradisjonelle import- og eksportkonkurrerende virksomheter. Spørreundersøkelser viser at ledelsen i mange britiske selskaper har brukt flere timer hver uke på Brexit-forberedelser. Bedrifter som er avhengige av innsatsfaktorer og varer fra EU har også måttet bygge opp større varelagre. Mange investeringer er utsatt, fordi det har vært uklarhet rundt fremtidig markedstilgang og rammevilkår.
På lang sikt vil mindre faktormobilitet og økte transaksjonskostnader føre til at ressursene utnyttes mindre effektivt. Dette kan svekke produktivitetsveksten, som danner grunnlaget for stigende reallønninger. I den politiske debatten har det vært mye snakk om å få til bedre handelsavtaler med andre økonomier, særlig USA, men i praksis er handelspotensialet størst for nære naboland. Samtidig skal man ikke overdrive de negative følgende. Estimatene for tapt produksjon varierer betydelig, og vil bl.a. avhenge av de mange avklaringene fremover. Trolig snakker man om en varig reduksjon i nasjonalinntekten på rundt 2-3 prosent. .
En modelloppsummering
Avslutningsvis kan det være nyttig å betrakte Brexit innenfor rammene av en liten modell med sparing, investeringer og nettoeksport.
Tar man utgangspunkt i nasjonalregnskapet kan man (noe forenklet) si at landets sparing utgjør summen av innenlandske investeringer og handelsbalansen ovenfor utlandet (nettoeksporten). Samtidig vil handelsbalansen avhenge av valutakursen, der et svakere pund øker nettoeksporten ved å gjøre britiske varer billigere i forhold til utenlandske.
S = I + NX(£)
Ved å forutsette at realrenten er bestemt internasjonalt, kan man illustrere likevekten i et diagram med valutakurs og nettoeksport langs aksene. Her vil differansen mellom sparing og investering, S – I, tilsvare nettoeksporten, NX(£). Økte transaksjonskostnader og annen friksjon gir mindre handel (dvs. sum av eksport og import). Antar vi at eksporten faller mer enn importen, fordi det er lettere for andre EU-land å finne importalternativer, vil NX- kurven skifte mot venstre. Dermed vil pundet falle for å nøytralisere virkningene på handelsbalansen. Samtidig kan Brexit gi lavere investeringsetterspørsel. Dette vil skifte S – I kurven mot høyre, noe som svekker pundet og stimulerer nettoeksporten. Brexit (uten økte tollsatser) fører trolig til et svakere pund, men vil kun påvirke handelsbalansen i den grad forholdet mellom sparing og realinvesteringer endres.