De siste dagene har det vært uro i deler av aksjemarkedet. Plutselig har butikkjeden GameStop sett en eksplosiv økning i børsverdien. Dette har påført hedgefond store tap og gitt førstesideoppslag verden over. Innlegget ser nærmere på hva som ligger bak denne utviklingen.
Torsdag (28.januar) åpnet GameStop-aksjen på 265 dollar, før den bykset til 483, for deretter å stupe til nær 112 dollar. Ikke bare var volatiliteten ekstrem, men aksjen ble denne dagen også verdens mest omsatte. I skrivende stund stiger kursen kraftig igjen. Som figur 1 illustrerer, ble aksjen for ikke lenge siden omsatt for bare noen få dollar – og fikk ikke all verdens oppmerksomhet. Er dette en klassisk boble, eller er det noe annet som ligger bak?
Figur 1: Aksjekursen til GameStop.
2020 – Januar 2021. US dollar.
Avvik fra fundamental verdi
Det er åpenbart at kursoppgangen ikke kan forklares av fundamentale forhold – i betydningen eksponentiell stigende nåverdi av fremtidig utbytte fra videospilldetaljisten GameStop. Ifølge klassisk finansteori vil investorer raskt ta posisjoner som presser kursen tilbake mot fundamental verdi. I praksis er historien full av små og store bobler. Så hvorfor utnyttes ikke slike arbitrasjemuligheter?
Ofte er forklaringen usikkerhet. Fundamental verdi er ikke observerbar. Forventninger om denne kan være irrasjonelle. Som Robert Shiller dokumenterer i boken Narrative Economics, har alltid enkle historier, som stimulerer interesse og følelser, gått viralt og bidratt til markedssvingninger. Dessuten trenger ikke spekulantene selv å tro at aksjen er underpriset. Det er tilstrekkelig at de som presser opp etterspørselen tror at andre forventer en verdistigning. «Ingen» kjøper GameStock-aksjen i dagens marked for å sitte på den i årevis. Dermed frakobles kursutviklingen fra underliggende verdier i selskapet.
En alternativ måte å tenke på er at profesjonelle investorer bidrar til å korrigere avvik fra fundamental verdi, men at disse har begrenset tilgang på kapital (som de forvalter for andre). Når markedsbevegelsene blir ekstreme, og risikoen øker, vil spekulanter med kort investeringshorisont spille en viktigere rolle for prisdannelsen.
En short squeeze
Som de fleste bobler, startet også verdistigningen for GameStock med positive nyheter. Når Ryan Cohen, som har slått seg opp på e-handel med dyremat, kjøpte seg opp i GameStop i fjor og engasjerte seg i selskapet, ble noen investorer mer optimistiske til forretningsmodellen – som primært har vært salg fra fysiske butikker.
Samtidig hadde andre, som var mer negative til utsiktene for virksomheten (bl.a. som følge av koronapandemien), tatt shortposisjoner for å tjene på fremtidig kursfall. Dette betyr at investorene låner aksjer som umiddelbart selges videre, i håp om å kjøpe disse tilbake på et senere tidspunkt til en lavere pris. Dermed skapes det en positiv gevinst når aksjene leveres tilbake og rentekostnadene er dekket. Shortsalg har ikke bare en negativ signaleffekt på kursen, men bidrar også til å forbigående (over natten) øke tilbudet av aksjer i markedet.
Parallelt har en voksende gruppe småinvestorer, på nettsamfunnet Reddit, av ulike årsaker oppmuntret hverandre til å spekulere i GameStop-aksjen. Shorting krever at to parter har motstridende syn på aksjens fremtidige utvikling, og det som nå utspiller seg beskrives som en kamp mellom «finanseliten» og «aktivister».
Aksjeaktivistene har presset opp kursen og tvunget shortselgere til å kjøpe tilbake aksjer for å komme ny kursoppgang i forkjøpet. Utviklingen skaper en selvforsterkende spiral: Disse investorene har nemlig lånt og solgt flere aksjer enn det selskapet har utstedt. Dermed har et stort behov for å kjøpe aksjer i GameStop presset prisnivået enda høyere for å klarere tilbud og etterspørsel. Uavhengig av om aktørene som opererer på forum som WallStreetBets er drevet av et ønske om å skade hedgefond med store shortposisjoner, eller bare håper på en rask kursgevinst, har dette medvirket til en «short squeeze» i markedet.
Samtidig med at GameStop har opplevd en eksplosiv stigning i aksjeverdien, har en rekke andre selskaper, som f.eks. Nokia, sett noe av det samme mønstret. Høy volatilitet i deler av markedet kan bidra til smitteeffekter og mer generell uro. Og dette skjer i en situasjon der aksjemarkedene allerede viser en negativ tendens som følge av blant annet dårlige vaksinenyheter.