Økonomisk integrasjon har gjort det enklere å unngå beskatning i et land ved å flytte mobile skattegrunnlag til et annet. Nylig lanserte USAs finansminister et forslag om en minimumsskatt for selskaper på 21 prosent i alle industriland. Innlegget ser nærmere på argumentene for en slik løsning.
Det er særlig større internasjonal kapitalmobilitet som har gjort det mulig å tiltrekke seg kapital ved å tilby gunstige skatteregler. Etter at EU i 1992 innførte et felles marked, uttrykte noen bekymring for at skattekonkurranse mellom land skulle føre til en undergravning av velferdsstaten. Noen hevder også at skattereformen i USA på 1980-tallet, med store kutt i selskapsskatten, var med på å utløse et «kappløp mot bunnen». Fra årtusenskiftet har den gjennomsnittlige selskapsskatten i OECD-landene sunket med 10,5 prosentpoeng.
Skatteplanlegging og effektivitet
Skatteplanlegging er et problem i en verdensøkonomi der digital tjenesteyting blir stadig viktigere. Ved å utnytte svakheter i skatteavtaler, kan multinasjonale selskaper spare skatt ved hjelp av overskuddsflytting mellom land. Dermed kan lavere skattesatser i enkeltland få dominoeffekter som gjør det vanskelig for andre land å skattlegge innenlandsk næringsliv. Problemet forsterkes av skatteparadiser, som ofte har spesielt gunstige skatteregler på kapital rettet kun mot utlendinger. En slik utvikling fører til velferdsøkonomiske tap, fordi virksomheters lokalisering ikke er basert på hvor denne kan drives mest effektivt.
Generelt vil effektivitetstapet ved skattlegging være mindre desto lavere satsene og bredere skattegrunnlaget er. Det at enkeltland ikke tar hensyn til at egen politikk påfører andre land et inntektstap, kan ha to følger. Enten blir skattene satt for lavt til å finansiere offentlige goder som velutviklet infrastruktur, ellers bidrar et innsnevret skattegrunnlag til at andre skatte- og avgiftssatser settes høyere. Sistnevnte forsterker de negative vridningseffektene fra skattlegging. Begge tilfellene kan redusere produktivitetsnivået i økonomien. Endelig kan dette ha følger for inntektsfordelingen i samfunnet, ved å øke skattetrykket på lønnsinntekt i forhold til kapital.
En minimumskatt for selskaper
For å møte disse utfordringene, har det over tid vært arbeidet i internasjonale fora for å komme til enighet om globale skatteprinsipper. Nylig lanserte USAs finansminister Janet Yellen et forslag om en minimumsskatt for selskaper på 21 prosent i alle industriland. Dette kommer parallelt med at organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) presser på for en internasjonal avtale om skattelegging av store teknologiselskaper. Ifølge OECD bidrar overskuddsflytting og krymping av nasjonale skattebaser til et årlig tap på mellom 100 og 240 milliarder USD, hvilket tilsvarer 4-10 prosent av verdens totale inntekter fra selskapsskatt.
Prosent. Per land og uvektet snitt.
Kilde: OECD (2021).
Forslaget fra USA ville ikke ha stor direkte betydning for Norge, med klare konsekvenser for Irland – som har klart å lokke til seg mange store virksomheter ved å kutte selskapsskatten til 12,5 prosent. Figur 1 viser skattlegging av selskapers overskudd i OECD-landene i 2020. I Norge er selskapsskatten 22 prosent, hvilket er på linje med et uvektet gjennomsnitt for disse landene. Bak dette tallet ligger det imidlertid store variasjoner. Sveits ligger på bunn av listen med en selskapsskatt på kun 8,5 prosent, mens man på andre siden av skalaen finner Frankrike med en skattesats på 32 prosent.
Måter å fange profitt
Selskaper som utnytter ukoordinerte internasjonale skatteregler, må sees i sammenheng med fremveksten av globale «superstjernebedrifter», som fremstår innovative og lønnsomme, men der stor konsentrasjon av markedsmakt kan være til ulempe for samfunnet. Amazon, Facebook, Apple og Google trekkes frem som relevante eksempler. Slike bedrifter har ofte en grad av superprofitt, som ikke kan oppnås i andre markeder. Dermed vil det å øke skattleggingen av slike virksomheter ikke nødvendigvis ha negative effekter på deres investeringsbeslutninger.
I et innlegg her på bloggen i 2019 ble det argumentert for at jo flere land som slutter seg til en nedre grense for selskapsskatt, jo større blir fristelsen for enkeltland til å ikke delta. Et supplement til å prøve å fange mer av næringslivets profitt gjennom skatt, kan derfor være å redusere bedriftenes markedsmakt gjennom en mer aktiv konkurransepolitikk. Lavere prispåslag kan øke husholdningenes reallønninger, sysselsetting og skatteinntektene fra arbeidskraft.