Som forventet hevet Norges Bank denne uken styringsrenten til 0,25 prosent. Samtidig la sentralbanken frem årets tredje pengepolitiske rapport. Det har vært en markert oppgang i norsk økonomi. Rentebanen indikerer en mindre ekspansiv pengepolitikk fremover. Innlegget drøfter renteutsiktene.
Normaliseringen av norsk økonomi tilsier at det er riktig å gradvis normalisere styringsrenten, ifølge Norges Bank. Etter det kraftige fallet i fjor vår har aktivitetsnivået i norsk økonomi tatt seg opp, i takt med lettelser i smitteverntiltakene. Oppgangen har ikke overraskende vært sterkest innen privat tjenesteyting, som ble hardest rammet av tiltakene.
Hva er normalt?
I juli var BNP for Fastlands-Norge litt høyere enn før pandemien. Det betyr ikke at situasjonen nødvendigvis er «normal». I siste pengepolitiske rapport i 2019, før pandemien traff, vurderte Norges Bank at produksjonsgapet, altså avvik fra trend-BNP, var nær null. Dersom man forlenger trenden for nivåutviklingen i reelt BNP fra årene før koronakrisen, er vi fortsatt lavere enn denne.
Arbeidsledigheten, som har falt kraftig fra rekordhøye nivåer, er også litt høyere enn det man betraktet som full sysselsetting i 2019. Fortsatt er det klart flere langtidsledige, mens korttidsledigheten (de helt ledige i under et halvt år), er nær nivået fra før krisen.
Omfanget av ledige stillinger har økt kraftig – særlig innenfor noen tjenestenæringer, som overnatting og servering. Dersom situasjonen med høyere ledighet og mange ledige stillinger vedvarer, kan dette indikere større «mismatch» i arbeidsmarkedet, hvilket betyr at den «strukturelle» arbeidsledigheten som er forenlig med stabil inflasjon er høyere enn før.
Dette illustrerer usikkerheten rundt vurderinger av ressursutnyttelsen i økonomien. Produksjonsgapet er ikke direkte observerbart og må estimeres. I den pengepolitiske rapporten skriver sentralbanken at kapasitetsutnyttingen nå virker å være nær et normalt nivå.
Vurdering av rentebanen
Figur 1 er hentet fra Norges Banks siste pengepolitiske rapport og illustrerer faktisk og forventet utvikling i styringsrenten frem til 2024, sammen med inflasjonen og produksjonsgapet. Som det fremkommer venter sentralbanken at produksjonsgapet blir klart positivt i årene fremover. Inflasjonen, som for tiden er høyere enn inflasjonsmålet målt ved løpende KPI, men lavere dersom man betrakter KPI uten avgifter og energivarer (KPI-JAE), forventes å gradvis komme opp til 2 prosent mot slutten av prognoseperioden. Rentebanen er oppjustert noe fra forrige rapport, og Norges Bank spår en styringsrente på nær 1,75 prosent i 2024.
Faktisk og prognoser. 2015-2024. Kilde: Norges Bank (PPR 2021/3).
Den nøytrale realrenten, som er forenlig med normal kapasitetsutnyttelse og stabil inflasjon over tid, er av Norges Bank anslått til å være nær null. At denne ikke er høyere har sammenheng med strukturelle (internasjonale) forhold, som befolkningsaldring og svak produktivitetsvekst. Med et inflasjonsmål på 2 prosent og påslag i pengemarkedsrentene, er den nominelle styringsrenten nær et normalt nivå mot slutten av prognoseperioden.
Som drøftet ved flere anledninger tidligere, vil en velavveid pengepolitikk innebære at produksjonsgapet og inflasjonsgapet (avviket fra 2 prosent) har motsatt fortegn og går mot null over tid. Hvis begge gapene er positive, kan Norges Bank oppnå en bedre måloppnåelse gjennom en høyere/brattere rentebane – og motsatt.
Skal man ta prognosene bokstavelig, vil et vedvarende positivt produksjonsgap måtte forventes å presse inflasjonen til over 2 prosent lenger frem – slik at styringsrenten må settes høyere etter 2024. Dette ligger imidlertid langt frem og det er alltid stor usikkerhet rundt prognoser. Renten kan bli lavere eller høyere enn det rentebanen indikerer. Det videre pandemiforløpet og inflasjonsutviklingen internasjonalt er eksempler på forhold som kan avvike fra forutsetningene.
Renter etter pandemien
Når Norges Bank hevet renten på torsdag, fikk dette uvanlig omtale i internasjonal finanspresse, fordi Norge (angivelig) var først ute med å øke renten blant vestlige land (ingen bryr seg om at Island var først). Forskjeller i hvordan covid-19 er håndtert og har rammet økonomiene kommer til syne i rentebildet. På samme måte som Norges Bank øker renten langt raskere enn Sveriges Riksbank, ligger sentralbanken på New Zealand an til å stramme inn tidligere (og kraftigere) enn Australia. Neste renteøkning her hjemme er ventet i desember.