Statistisk sentralbyrå beskriver situasjonen i norsk utenrikshandel som historisk sett helt eksepsjonell. I september hadde Norge et rekordstort overskudd på handelsbalansen med varer. Utviklingen kan ha bidratt til å styrke kronekursen.
Internasjonale forhold har gitt høye priser for olje, naturgass og aluminium, samtidig som eksporten av fisk nådde nye rekordnivåer i september.
At oljeeksporten har økt kraftig fra september i fjor, skyldes både at mengden oljefat har steget med nesten 24 prosent, og at råoljeprisen har økt med 268 kroner fatet. Den største bidragsyteren til styrkingen av handelsbalansen var naturgasseksporten, der verdien ble nær syvdoblet fra september 2020. Mens volumet økte, gikk man fra historisk lave gasspriser i september i fjor, til rekordhøye priser i september i år. Endelig bidro gjenåpningen av restaurantsektoren internasjonalt, som ga høy etterspørsel etter laks, og tidlig høstsesong for makrell, til at fiskeeksporten nådde historiske toppnivåer i september.
Større handelsoverskudd
Figur 1 viser månedlige data for handelsbalansen for varer fra januar 1980 til september 2021. Som illustrert har vi gått fra et midlertidig importoverskudd i fjor, til et rekordhøyt eksportoverskudd i september i år. I grafen vises også handelsbalansen av varer for Fastlands- Norge. Denne består av fastlandseksport av varer fratrukket import utenom skip og oljeplattformer. Nettoeksporten herfra har hatt en fallende trend siden tidlig på 2000-tallet og viste et underskudd på 25,4 milliarder kroner i september.
Totalt og Fastlands-Norge. Mill. kr. 1980- 2021. Kilde: SSB (Statistikkbanken).
At den norske handelsbalansen (inklusiv olje og gass) divergerer fra nettoeksporten fra fastlandet, skyldes bl.a. at vi har hentet ut oljerikdommen i en velstandsøkning. Med et oljefond på 11.500 milliarder kroner, og en forventet realavkastning på 3 prosent, gir fondet en årlig valutainntekt på 345 milliarder kroner. Dette kan finansiere et varig importoverskudd og frigjøre arbeidskraft og bruttoinvestering i realkapital fra de tradisjonelle eksportsektorene. Dermed kan realressursene disponeres i skjermet sektor, der det kun er mulig å møte etterspørselen gjennom innenlandsk produksjon.
Kraftig bedring i bytteforholdet
Bytteforholdet overfor utlandet uttrykker forholdet mellom prisene på eksportvarer og importvarer. Som nevnt ovenfor, kan den kraftige forbedringen i handelsbalansen særlig knyttes til prisoppgang på viktige eksportvarer som olje, naturgass og aluminium. Figur 2 viser prisindekser for eksport og import fra slutten av 1980-tallet og frem til 3.kvartal i år. Grafen illustrerer hvordan eksportprisene har mer enn hentet inn fallet under starten av koronapandemien. Til tross for en vekst i importprisene i perioden, har det norske bytteforholdet blitt betydelig styrket.
Indekser (2000=100). 1989-2021. Kilde: SSB (Statistikkbanken).
En bedring i bytteforholdet kan på mange måter sammenlignes med en produktivitetsøkning i konkurranseutsatt sektor. I likhet med økt produksjon per timeverk, representerer dette en økning i kjøpekraften for en gitt ressursinnsats. For en liten åpen økonomi som Norge er bytteforholdet en viktig driver for utviklingen i disponibel realinntekt.
Kan styrke kronekursen
En bedring i handelsbalansen ovenfor utlandet kan styrke kronekursen gjennom ulike kanaler.
For det første fører en økning i eksportinntektene til at tilbudet av utenlandsk valuta stiger (vi får betalt for eksport i valuta). Da blir etterspørselen etter norske kroner høyere, fordi mer valuta veksles om til kroner. Dette presser valutakursene (som eurokursen) ned og styrker kronen.
For det andre gir større nettoeksport en økning i samlet etterspørsel etter varer og tjenester. Når produksjonen stiger, øker etterspørselen etter arbeidskraft, hvilket over tid kan føre til press på lønninger og priser. Dermed vil Norges Bank (alt annet likt) øke styringsrenten for å hindre at inflasjonen stiger. Økte renter i Norge i forhold til utlandet innebærer økt etterspørsel etter norske verdipapirer. Dermed vil de som har valutainntekter ønsker å veksle disse om til kroner, hvilket gir økt tilbud av valuta i Norge. Igjen presses kronekursen opp.
Nå vil Norges Bank ikke nødvendigvis sette opp renten før man ser tegn til press i økonomien. Forventninger om en sterkere krone kan likevel få spekulantene i valutamarkedet til å kjøpe kroner i påvente av en appresiering, slik at disse forventningene blir selvoppfyllende.
Oppsummering
Norge har i det siste fått en kraftig forbedring av handelsbalansen ovenfor utlandet. Dette er særlig drevet av økte priser på viktige eksportvarer, der bl.a. naturgassprisene har steget kraftig. Trolig har utviklingen medvirket til den styrkelsen av kronekursen vi har sett de siste par månedene.