Korrelasjon mellom to variable er ikke bevis på årsakssammenheng. Innlegget forklarer hvordan årets nobelprisvinnere i økonomi har gitt ny innsikt om arbeidsmarkedet og andre viktige samfunnsspørsmål gjennom bruk av naturlige eksperimenter.
I januar i år hadde Storbritannia strenge smittevernstiltak, men også blant de høyeste dødstallene fra covid-19. Samtidig hadde New- Zealand få dødsfall og få restriksjoner. Mens det her er åpenbart at det var de høye dødstallene som skapte behov for restriksjoner, og ikke strenge smittevernstiltak som ga flere dødsfall, er ikke årsak-virknings-forholdet alltid like entydig.
I en berømt studie av monetære forhold fra 1995 betraktet økonomene McCandless og Weber korrelasjonen mellom pengemengdevekst og inflasjon ved å benytte data fra 110 land over en periode på 30 år. Analysen viste at korrelasjonskoeffisienten mellom pengemengdevekst og inflasjon var nær 1, med en variasjon på mellom 0,92 og 0,96 avhengig av hvordan pengemengden var definert. Dette resultatet blir ofte tatt til inntekt for kvantitetsteorien, som sier at inflasjon på lang sikt er et monetært fenomen. Det er imidlertid også mulig at det er andre forhold enn pengemengdevekst som skaper inflasjon, og at sentralbankene tilpasser pengemengdeveksten til veksten i det generelle prisnivået.
Innenfor statistikk og økonometri snakker man om spuriøs korrelasjon, som er samvariasjon mellom variabler som egentlig ikke påvirker hverandre, men likevel korrelerer. Dette kan skyldes at det enten finnes en bakenforliggende variabel som påvirker begge størrelsene eller selv er korrelert med en av variablene og påvirker den andre, eller at korrelasjonen er ren tilfeldighet.
Nobelprisen i økonomi 2021
Årets nobelpris i økonomi, som ble offentliggjort tidligere denne måneden, går til David Card, Joshua Angrist og Guido Imbens som har vist at naturlige eksperimenter kan brukes til å svare på viktige samfunnsspørsmål, som hvordan minstelønn og innvandring påvirker arbeidsmarkedet. De har også avklart hvilke konklusjoner om årsak/virkning som kan trekkes fra denne typen studier.
På starten av 1990-tallet var det utbredte synspunktet at høyere minstelønn fører til lavere sysselsetting, ettersom høyere lønninger gjør det dyrere for bedrifter å ansette. Mange studier pekte på en negativ statistisk sammenheng mellom minstelønn og sysselsetting. Igjen er ikke dette bevis på årsakssammenheng, fordi en alternativ forklaring kan være at lavere sysselsetting fører til lavere lønninger, hvilket igjen fører til krav om økt minstelønn.
Kilde: The Royal Swedish Academy of Sciences (2021).
For å undersøke hvordan minstelønn påvirker sysselsettingen benyttet David Card og (den nå avdøde) Alan Krueger et naturlig eksperiment, der de betraktet økningen i minstelønn fra 4,25 til 5,05 dollar timen i den amerikanske delstaten New Jearsy tidlig på 1990-tallet.
Å kun betrakte New Jersey i denne perioden ville ikke gi pålitelige resultater, fordi en rekke andre forhold kan påvirke sysselsettingen over tid. Akkurat som i randomiserte eksperimenter innen medisin, trengte man en kontrollgruppe, der lønnen ikke ble justert, men der andre forhold var like. De endte derfor opp med å sammenligne New Jersey med østre del av nabostaten Pennsylvania, som på mange måter var del av det samme arbeidsmarkedet. Det var ingen grunn til å tro at andre forhold, som konjunktursykluser, skulle påvirke sysselsettingen forskjellig. Card og Krueger fokuserte på hurtigmatrestauranter, som i USA tilbyr lavlønnsjobber der minstelønnen har stor betydning. Studien fant at den økte minstelønnen ikke hadde negativ effekt på antall ansatte.
Senere har annen forskning også konkludert med at sysselsettingsvirkningen fra økte minstelønninger er svakere enn det man tidligere trodde.
LATE
Data fra naturlige eksperimenter kan være vanskelige å tolke. Joshua Angrist og Guido Imbens har vist hvordan presise resultater om årsak/ virkning likevel kan trekkes fra naturlige eksperimenter. Her spiller det som i faglitteraturen kalles Local average treatment effect (LATE) en sentral rolle.
Empiriske studier viser en positiv sammenheng mellom lengere utdanning og nivået på inntekt senere i livet. Å forlenge den obligatoriske skolegangen med ett år for en gruppe elever vil likevel ikke påvirke alle likt. En del elever ville uansett ha valgt å studere videre og verdien av lengere grunnskole for denne gruppen vil trolig være mindre enn for de andre elevene. Ved å bruke noen få forutsetninger viste Angrist og Guido at årsaks/virkning-effekten kan estimeres blant de som fulgte oppgaven generert av det naturlige eksperimentet. Når man betrakter virkningen av forlenget skolegang på produktivitet og reallønninger, vil dette altså gjelde de individene som faktisk ville tatt kortere utdannelse under andre betingelser.
Oppsummering
I praksis er det vanskelig å gjennomføre empiriske studier. Årets nobelprisvinnere i økonomi har gitt bidrag som har forbedret vår mulighet til å teste økonomiske teorier. For de som er interessert kan man lese mer om årets nobelpris i økonomi her.