Nye renteøkninger i sikte

Norges Bank gjennomførte torsdag den lenge varslete økningen av styringsrenten fra 0,25 til 0,5 prosent. Selv om økt smittespredning og tiltak ventes å dempe aktiviteten noe på kort sikt, ligger det an til at norsk økonomi vil preges av høy kapasitetsutnyttelse og stigende inflasjon i årene fremover. Sentralbanken mener at hensynet til å stabilisere inflasjonen rundt 2 prosent tilsier at styringsrenten må økes mot et mer normalt nivå.

Norges Bank har satt styringsrenten videre opp fra 0,25 til 0,5 prosent. I forkant av rentemøte var det spekulert i om sentralbanken ville utsette økningen, som følge av oppblomstringen av omikronvarianten, med tilhørende nye smittevernstiltak. Noen trakk også frem hoppet i strømprisene som et hinder, men som drøftet i forrige innlegg er ikke renteeffekten entydig.

Samlet sett er rentebanen til Norges Bank lite endret fra forrige pengepolitiske rapport i september. Selv om stigningen i energiprisene har dyttet opp løpende KPI-vekst mer enn ventet, ligger denne an til å falle tilbake gjennom 2022/23. Den underliggende inflasjonen, som er målt ved KPI uten avgifter og energivarer (KPI-JAE), og som for tiden er lavere enn inflasjonsmålet, ventes likevel å stige raskere tilbake til 2 prosent enn i forrige rapport. Dette skyldes at knapphet på arbeidskraft i enkelte næringer og økte lønnsforventninger gjør at anslagene på lønnsveksten er justert opp. Samtidig bidrar en svekket krone og økt prisvekst internasjonalt til å løfte norsk inflasjon. En stor andel av varene som importeres til Norge kommer med skip fra Asia. Her bidrar den kraftige økningen i fraktkostnadene til å løfte KPI-JAE på kort sikt. Når rentebanen likevel ikke oppjusteres mer, er forklaringen nettopp at noe lavere kapasitetsutnytting den nærmeste tiden tilsier at renten normaliseres mer gradvis. I rapporten ligger det an til at styringsrenten når 1,75 prosent i 2024.

Som illustrert indikerer prognosene at den nye rentebanen gir et positivt produksjonsgap, samtidig som inflasjonen er nær 2 prosent ved utgangen av prognoseperioden. Dette tilsier at inflasjonen kan stige videre de påfølgende årene, slik at rentebanen burde vært noe brattere/høyere.

En ny enkel renteregel

Tidligere innlegg her på bloggen har drøftet hvordan pengepolitikken til en viss grad kan simuleres ved hjelp av enkle politikkregler, der Taylor-regelen er den mest kjente. I den nye utgaven av Pengepolitisk rapport, presenteres en enkel estimert regel basert på hvordan Norges Bank historisk har satt renten. Denne er gitt ved

i_t = ρi_t-1 + (1-ρ)( i*_t + a₁(π_t – π_t*) + a₂y_t) +є_t

hvor i_t representerer pengemarkedsrenten, ρ er en renteglattingsfaktor (som tilsier at Norges Bank går gradvis frem),  i*_t er den nøytrale pengemarkedsrenten (konsistent med normal ressursutnyttelse over tid),  π_t – π_t* er inflasjonsgapet (avviket fra inflasjonsmålet) målt ved underliggende inflasjon, y_t er produksjonsgapet (avvik fra trend-BNP), mens є_t er et restledd. I rapporten viser Norges Bank at ved å bruke parameterverdiene ρ=0,7, a₁=1,8 og a₂ =0,8, beskriver ligningen utviklingen i den norske pengemarkedsrenten ganske bra over tid. Parameterverdiene er estimert uten å ta med data for 2020, for å unngå at disse blir påvirket av perioden med nullrente. Estimatene indikerer at Norges Bank oppfyller Taylor-prinsippet, som tilsier at en økning i inflasjonen fører til en større økning i den nominelle renten, slik at realrenten stiger. Realrenten tilpasses også konjunkturforholdene.

Figur 2 viser hvordan denne enkle regelen har utviklet seg relativt til den faktiske pengemarkedsrenten over tid. Som det fremkommer tilsier også denne analysen at rentebanen kunne vært noe brattere fremover.

Internasjonalt bakteppe

Det er ikke bare i Norge at rentene er på vei opp. Hos flere av Norges handelspartnere, som USA og Storbritannia, har inflasjonen tiltatt betydelig det siste året. Dette har presset opp styringsrenteforventningene. Denne uken varslet Federal Reserve at den vil trappe ned de kvantitative lettelsene i pengepolitikken, samtidig som den nye rentebanen («dot-plotet») ble oppjustert med hele 0,6 prosentpoeng for 2022 og 2023. Det forventes nå tre renteøkninger i USA til neste år. I Storbritannia hevet Bank of England torsdag styringsrenten fra 0,1 til 0,25 prosent.

Omikronvarianten av koronaviruset skaper usikkerhet rundt den makroøkonomiske utviklingen på kort sikt. Med høy ressursutnyttelse, stigende inflasjon og internasjonal renteoppgang, ligger det likevel an til at styringsrenten i Norge vil øke fra dagens nivå på 0,5 prosent.