2021 ble preget av mye raskere gjenhenting i samlet etterspørsel, produksjon og sysselsetting enn de fleste hadde sett for seg. Aksjemarkedene satte nye rekorder og boligprisene steg. Men inflasjonsspøkelset våknet også til livet. Dette innlegget drøfter utsiktene for det nye året.
Aksjemarkedet
2021 ble et godt år for aksjemarkedet. Hovedindeksen på Oslo Børs steg med over 23 prosent. Etter et klart børsfall i mars 2020, tilknyttet den første bølgen av covid-19, har det vært en klar oppgang i de internasjonale aksjemarkedene. Dette har funnet sted i en situasjon der markedene er høyt priset. I USA, som typisk leder an utviklingen, ligger CAPE, altså det inflasjonskorrigerte forholdet mellom den brede S&P-500 indeksen og ti-års bevegelig gjennomsnitt for selskapenes inntjening, for tiden på 38,3 – hvilket er klart over nivået fra før børskrakket i 1929, men lavere enn det historiske toppunktet før IT-boblen sprakk etter årtusenskiftet.
Jan 2000 – des 2021. Kilde: Euronext
En mulig forklaring på de siste års børsoppgang, til tross for en serie negative «sjokk» som politisk usikkerhet og pandemi, har vært de historisk lave og stadig synkende rentenivåene. Dette har gjort det vanskelig å finne gode alternativer til aksjemarkedet. Samtidig kan nok noe av oppgangen tilskrives psykologi –der frykt for å gå glipp av videre verdistigning får investorene til å kjøpe aksjer, til tross for at «alle» vet at markedet har steget mye over lang tid.
Ved utgangen av 2021 begynte markedsaktørene å fremskynde sine forventninger til renteøkninger i USA, etter at inflasjonen steg kraftig. Med et høyt priset marked og utsikter til høyere avkastning på passive plasseringer, kan det argumenteres for at aksjemarkedet vil utvikle seg svakere fremover. Samtidig er det heller ikke gitt at renteoppgang vil føre til børsfall, så lenge den er forventet. Ifølge teorien om effisiente markeder, skal jo kursene gjenspeile all offentlig tilgjengelig informasjon. I tilfelle vil aksjekursene, i alle fall på kort sikt, følge en random walk som gjør det umulig å spå utviklingen.
Boligprisene
2021 ble også et godt år i boligmarkedet for de som allerede var etablert og dro fordel av en formuesøkning. Vi vet ennå ikke hvordan boligmarkedet gjorde det i desember, men statistikk for november viser at prisene på landsbasis steg nominelt med 6,6 prosent fra samme måned året før. Likevel har årsveksten gradvis avtatt, etter å ha nådd en topp på hele 12,5 prosent i mars i fjor.
Det er flere forhold som kan ha bidratt til den sterke boligprisutviklingen gjennom pandemien –som også har vært et internasjonalt fenomen. En viktig driver har utvilsomt vært rentenedgangen. I Norge er boligmarkedet følsom for endringer i de korte pengemarkedsrentene, fordi de fleste husholdningene har flytende boliglånsrenter. Sammen med stor tvangssparing, der husholdningene ble forhindret fra å kjøpe tjenester som følge av smittevernstiltak, tilførte dette likviditet til boligmarkedet. Videre har mange husholdninger holdt seg mer hjemme, noe som har økt etterspørselen etter boligtjenester.
Når pandemieffekten avtar, tilsier et i utgangspunktet høyt realboligpris- og gjeldsnivå, økt boligbygging, høyere renter og lav befolkningsvekst at de nominelle boligprisene vil utvikle seg svakere. Med usikkerhet rundt pandemiforløpet og høyere byggekostnader, er det likevel uklart hvor raskt boligprisveksten vil falle under inflasjonen. Ifølge SSB sine siste prognoser vil dette først skje i 2023.
Norsk økonomi
BNP er ikke et fullgodt mål på velferd. Når pandemien traff, var det nødvendig med omfattende smittevernstiltak for å begrense dødsfall og kollaps i helsevesenet. Likevel ga pandemien det største økonomiske tilbakeslaget i nyere historie. Fjoråret ble preget av mye raskere gjenhetning i samlet etterspørsel, produksjon og sysselsetting enn de fleste hadde sett for seg. Lavere smittetall, med tilhørende reversering av tiltak, samt en svært ekspansiv penge- og finanspolitikk bidro til dette.
Det var svært høy vekst i BNP for Fastlands-Norge de siste månedene før omikronvarianten førte til nye og strengere smittevernstiltak. Ressursutnyttelsen i økonomien hadde trolig kommet opp til et mer normalt nivå. I november 2021 var det omtrent like mange arbeidsledige som før pandemien. Trolig vil Norge oppleve fall i Fastlands- BNP i første kvartal 2022. Deretter venter de fleste prognosemiljøene at aktiviteten tar seg opp igjen.
Et særtrekk gjennom pandemien, både i Norge og ute i verden, er at det har oppstått dårligere samsvar mellom tilgjengelig og etterspurt arbeidskraft. Mens antall permitteringer igjen har økt i næringer som rammes av smitteverntiltakene, som reiseliv, transport og andre serviceyrker, melder bedrifter i andre deler av økonomien om mangel på arbeidskraft. Dermed er det større usikkerhet enn vanlig rundt hvor mye ledigheten kan falle før man ser tegn til lønnspress i arbeidsmarkedet.
Inflasjon og renteoppgang
Etter flere tiår med lav og stabil inflasjon, ble 2021 året der denne bykset oppover. Høy etterspørsel og forsinkelser i globale verdikjeder har gitt kraftig prisoppgang på frakt og råvarer, samt en del andre varer og tjenester. Sammen med høyere energipriser har dette gitt betydelig oppgang i den samlede konsumprisveksten i mange land. Denne økte på årsbasis til nær 7 prosent i USA og 5 prosent i euroområdet i høst.
Dersom inflasjonspresset vedvarer, må sentralbankene tilpasse pengepolitikken. Til tross for at omikronvarianten skaper kortsiktig usikkerhet rundt den makroøkonomiske utviklingen, indikerer markedsprisingen at styringsrentene ute settes opp i det nye året. Norges Banks rentebane viser en gradvis høyere styringsrente – etter en oppgang på 0,5 prosentpoeng i året som gikk.
Fortsatt er det mange strukturelle trekk ved verdensøkonomien som tilsier lave realrenter over konjunktursyklusen (som befolkningsaldring, lav produktivitetsvekst mm.). Men selv i en slik verden kan det være behov for en periode med økte realrenter for å holde inflasjonen nær målet på 2 prosent. Så utover pandemiens videre forløp, er kanskje det største spørsmålet ved inngangen til det nye året hvor mye av inflasjonsoppgangen som viser seg å være midlertidig.