Russland-Ukraina-krisen påvirker oljemarkedene, der prisen på lett råolje, Brent Spot, har steget med nesten 13 prosent den siste måneden, til over 90 dollar fatet. Etter at oljeprisene kollapset tidlig under koronapandemien, som følge av mindre etterspørsel etter drivstoff, har disse blitt mer enn tredoblet. Innlegget drøfter utviklingen i oljemarkedet og mulige effekter på norsk og internasjonal økonomi.
Med allerede rekordhøye energipriser i Europa, er det frykt for at Russland skal strupe gasseksporten, noe som kan forverre energikrisen betraktelig. Samtidig vil en eller annen form for russiske invasjon av Ukraina trolig føre til at det blir innført sanksjoner fra USA og Europa. Russland er også en betydelig oljeeksportør til EU og USA. Dermed vil det å innføre tiltak som hindrer landet tilgang til valuta- og andre handelssystemer, samt struper deres mulighet til å eksportere råvarer som olje, gass eller kull, kunne presse de internasjonale olje- og energiprisene i været.
Dollar per fat. 2012-2022. Kilde: Federal Reserve (FRED).
Oljeprisen bestemmes over tid av fysisk tilbud og etterspørsel, men fordi råolje kan lagres (i bakken og på fat), vil prisen på kort sikt også påvirkes av kjøperne og selgerne sine forventninger til fremtidig pris. Når markedet frykter at Ukrainakrisen skal forstyrre oljeproduksjonen, og dermed dytte opp prisen fremover, gjør dette aktørene villig til å betale mer for råolje i dag. Dermed bakes den geopolitiske usikkerheten inn i oljeprisene i form av en større risikopremie.
Stagflatorisk impuls?
Denne risikopremien er ikke direkte observerbar, så det kan være at oljeanalytikere tillegger Ukrainauroen større vekt enn den faktisk har – når oljeprisen uansett stiger i takt med gjenåpningen av samfunnet. Dette skillet mellom tilbud- og etterspørselseffekter er ikke irrelevant når man skal vurdere effektene på verdensøkonomien. Dersom prisutviklingen speiler økt vekst i oljeetterspørselen, vil de negative effektene på BNP-veksten være mindre enn dersom driveren primært er et negativt skift på tilbudssiden.
Forrige gang råoljeprisene lå i nærheten av dagens nivåer, målt i nominelle dollar, var i forkant av oljepriskollapsen i 2014. Denne kom i kjølvannet av den amerikanske skiferoljerevolusjon – som nettopp var blitt stimulert av flere år med priser i intervallet 100-120 dollar fatet. I etterkant har oljetilbudet vist seg mer priselastisk, i den forstand at flere lønnsomme prosjekter raskere har ført til en skalering av den globale oljeproduksjonen. Dette har igjen stabilisert forventningene. Når f.eks. droner bombet et oljeanlegg i Saudi-Arabia i 2019, hvilket førte til et fall i den globale produksjonen på 5 prosent, fikk dette kun begrenset og forbigående utslag i økte oljepriser – til tross for at landet historisk har fylt rollen som global svingprodusent gjennom OPEC.
Uansett årsak til den senere tids utvikling i oljemarkedene, er det trolig at en faktisk krig i Ukraina vil få klare utslag i prisdannelsen– i alle fall på kort sikt. Dette kan i tilfelle forsterke de internasjonale inflasjonsproblemene. I januar var den årlige inflasjonen i USA på hele 7,5 prosent, hvilket var det høyeste nivået siden 1982. Den høye prisveksten har presset opp de lange markedsrentene, på forventninger om at Federal Reserve vil gjennomfør en serie renteøkninger i tiden fremover. Dette har igjen ført til en turbulent start på året for verdens børser, med særlig kursfall i flere vekstselskaper.
Markedene hater usikkerhet
Et tegn på den økte usikkerheten er oppgangen i VIX-indeksen, som er et mål på aktørenes forventning til volatilitet i aksjemarkedet fremover, basert på S&P 500 indeksopsjoner. Til tross for at indeksen har steget, er den ennå ikke i nærheten av krisenivåene fra starten av pandemien. Likevel har denne historisk vist seg å være mer et speil på faktisk markedsuro, enn en ledene indikator på framtidige svingninger. Så dersom råoljeprisen skyter i været, og dette driver med seg inflasjons- og renteforventningene, kan utslagene i aksjemarkedene bli tilsvarene negative.
Hva kan dette bety for Norge, som en liten åpen oljeeksporterende økonomi? Mens økte råolje- og gasspriser (isolert sett) vil ha en positiv effekt på eksport- og skatteinntektene, samt nivået på oljeinvesteringene, vil et fall i verdens aksjemarkeder ramme verdien av oljefondet. Sistnevnte trenger imidlertid ikke påvirke den løpende finanspolitikken. Samtidig er kronen, som en liten og illikvid valuta, sårbar for global uro og svingninger i finansmarkedene. Også renteoppgangen ute kan svekke kronekursen, selv om økte råoljepriser trekker i motsatt retning. Dermed kan inflasjonen og rentenivået stige også her hjemme.