Arbeidsmarkedet i Norge er strammere enn på mange år. Innlegget drøfter ulike indikatorer for tilgangen på og etterspørselen etter arbeidskraft.
Arbeidsledigheten i Norge steg kraftig i mars 2020, når man fikk den første runden med nedstengninger og smittevernstiltak. Antall registrerte helt ledige hos NAV hoppet fra 2,6 til 10,6 prosent av arbeidsstyrken. Tar man med delvis ledige og folk på tiltak var NAV-ledigheten på det meste drøye 15 prosent av arbeidsstyrken.
Arbeidsledigheten kom raskt ned igjen, til 3,5 prosent i oktober 2020. Deretter fikk man en periode der ledigheten varierte (i takt med nye smittevernstiltak) rundt en fallende trend. Fallet i denne perioden må tilskrives gjenåpningseffekter og lavere arbeidsinnvandring.
Helt siden i fjor sommer har arbeidsledigheten gått kraftig ned. Nye tall fra NAV viser at det ved utgangen av mai var registrert 86 800 helt ledige i Norge, noe som utgjør 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Dette er den laveste ledighetsprosenten siden 2008. Inkluderer man delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak, var arbeidsledigheten 3 prosent.
Arbeidsledighetsstatistikken til NAV viser alle personer som benytter seg av og oppfyller kravene til å være registrert ledige hos NAV. Fordi dette er en fulltelling, er det ingen utvalgsusikkerhet, men statistikken fanger ikke opp arbeidsledige som søker jobb uten å registrere seg hos NAV.
For å få et bilde av dette, må man se på arbeidskraftundersøkelsen (AKU) til SSB. Denne er til gjengjeld litt mer usikker, fordi den er basert på telefonintervjuer med et utvalg av befolkningen. AKU-tallene viser at arbeidsledigheten i mars utgjorde 2,9 prosent av arbeidsstyrken. Dette er også det laveste ledighetstallet siden perioden før finanskrisen i 2008.
Prosent. 2006-2022. Kilde: SSB (statistikkbanken, tabell 08930).
Andre indikatorer for arbeidsmarkedet
Det siste året har vært preget av sterk vekst i norsk økonomi og høy etterspørsel etter arbeidskraft. Arbeidsledigheten har falt blant alle yrkesgrupper, men ikke overraskende gått mest ned innen reiseliv, transport og serviceyrker – som alle ble hardt rammet av pandemien.
Økningen i sysselsettingen har vært større enn nedgangen i ledigheten, noe som betyr at arbeidsstyrken har økt. Dette er et trekk ved høykonjunkturer og viser at flere personer som tidligere ikke søkte jobb, men var tilgjengelige, har kommet tilbake til arbeidsmarkedet. Samtidig som sysselsettingen øker og ledigheten kommer ned, har man det siste året sett en økning i antall utførte ukeverk. Dette skyldes ikke bare sysselsettingsvekst, men også en lavere andel som jobber ufrivillig deltid.
Norge har over tid hatt lav arbeidsledighet sammenlignet med andre land, særlig i EU. Imidlertid er det kjent fra den offentlige debatten at Norge også har en stor andel av befolkningen på ulike trygdeordninger.
Ser man på antall sysselsatte som andel av befolkningen, den såkalte sysselsettingsprosenten, falt denne markert fra toppåret 2008 og frem til 2017. Dette skyldes delvis ettervirkningene av finanskrisen i 2008 og oljeprisfallet i 2014, der flere i den såkalte «kjernegruppen» (25-54 år) trakk seg ut av arbeidsmarkedet. Likevel drives denne også av endringer i befolkningsstrukturen, der aldringen av befolkningen sakte drar ned sysselsettingsprosenten. Som det kommer frem av figuren har sysselsettingsprosenten hoppet kraftig det siste året, og lå oppunder 70 prosent av befolkningen i 1.kvartal 2022. Dette er nær det høyeste nivået i årene etter finanskrisen.
Press i arbeidsmarkedet
Mangelen på arbeidskraft kommer også til syne utenfor statistikktabellene. Eksempelvis forfalte respondentene i Norges Banks regionale nettverk fra første kvartal i år at stadig flere bedrifter hadde problemer med å øke produksjonen på grunn av mangel på kvalifisert arbeidskraft fra Norge og utlandet.
Den siste NAV-ledigheten var lavere enn sentralbanken hadde ventet i forrige Pengepolitiske Rapport. Dette, sammen med andre sterke nøkkeltall, har fått noen økonomer til å spørre om Norges Bank kan øke styringsrenten med 0,5 prosentpoeng i juni. Det er kanskje mer sannsynlig at sentralbanken benytter muligheten til å øke renten med 0,25 prosentpoeng på hvert rentemøte fremover.
Med lav arbeidsledighet og mange ledige stillinger, er det en unik mulighet å inkludere flere i arbeidslivet. For myndighetene handler dette om tiltak som bedrer strukturene i arbeidsmarkedet, bl.a. i form av opplæring og arbeidsformidling. Parallelt må man passe på at presset i arbeidsmarkedet ikke blir så høyt at lønns- og prisveksten tiltar. Det vil føre til at pengepolitikken må strammes kraftig inn, noe som kan gi tilbakeslag i produksjon og sysselsetting noe lenger frem.