Etter en voldsom spekulasjonsbølge de siste årene, har kursene på kryptovalutaer igjen kollapset, samtidig som nedgangen får konsekvenser for selskaper og investorer. Innlegget drøfter utviklingen i kryptomarkedet.
Det har vært en tung høst for investorene i kryptomarkedet, der alle de store valutaene har falt kraftig i verdi. Det siste året har kursen på Bitcoin rast med nesten 66 prosent. Figur 1 viser kursutviklingen for fire kryptovalutaer. Disse er målt ved indekser, som er normalisert til 100 ved inngangen til 2018, for å fremstille vekstrater. Ved å bare kaste et raskt blitt på grafen, ser man at kursene korrelerer sterkt, til tross for den ekstreme volatiliteten. De siste årene har kryptomarkedet opplevd flere «boom and bust»- sykluser.
2016-22. Indekser (1.jan. 2018=100). Kilde: Federal Reserve (FRED).
Et interessant aspekt ved den siste kollapsen er at mange kryptoentusiaster lenge har argumentert for at disse digitale pengene skulle være en hede mot inflasjon – som de hevdet måtte oppstå når sentralbanker utsteder fiat-penger uten dekning i gull.
Dersom man omregner den amerikanske konsumprisindeksen fra US dollar til Bitcoin, ser man at inflasjonen på årsbasis i oktober 2022 var 217 prosent, mot 7,7 prosent målt i dollar. Det er paradoksalt at Bitcoin, i møte med den høyeste inflasjonen på 40 år, har kollapset og trigget 28-ganger høyere prisvekst for de som måtte ha inntekter og utgifter i kryptovalutaen. Faktisk har man aldri i amerikansk historie observert en så høy inflasjon som man nå er vitne til i Bitcoin-økonomien.
Fagøkonomer har lenge påpekt at gullstandarden, der myndighetene ikke kunne øke pengemengden raskere enn gullutvinningen, førte til den deflatoriske tvangstrøyen som fikk systemet til å kollapse i kjølvannet av depresjonen på 1930-tallet. Og selv om gullstandarden ga langsiktig deflasjon, gikk man også gjennom perioder med høy inflasjon.
Ikke bare har Bitcoin kopiert denne mekanismen, men mangler også lovhjemmelen for å brukes til å betale skatter og avgifter – som gjelder kroner, euro og dollar. Dermed tvinges alle som lovlig skal anvende krypto i handel og næringsvirksomhet til å veksle disse om til lokal valuta. Når man har låst tilbudet av digitale mynter, samtidig som disse gradvis må utvinnes («mining»), fører spekulasjonsdrevene skift i etterspørslene til ekstrem kursvolatilitet og risiko. Med totalt fravær av prisstabilitet kan ikke en valuta fungere, slik at man står igjen med en ren spekulativ investering.
Det er ikke bare kursene på kryptoaktiva som har gått i taket de siste årene. Det har også blitt stadig flere av dem. Totalt sett skal det finnes svimlende 21.844 ulike kryptovalutaer, men de fleste er inaktive og har ingen verdi. Antallet aktive kryptovalutaer har økt fra 66 i 2013 til en topp på 10.397 i februar i år. I november hadde antallet falt til 9.310.
Kollapsen strekker seg imidlertid lenger enn at kursene faller og færre nye kryptovalutaer ser dagens lys. I det siste har flere kryptoselskaper gått over ende på spektakulært vis. Flere hundre milliarder dollar er radert bort, og tusenvis av investorer står i fare for å tape alt.
Det har særlig fått oppmerksomhet at verdens tredje største kryptobørs, FTX, som var verdsatt til rundt 32 milliarder dollar, gikk konkurs og dro med seg investoren og grunnleggeren Sam Bankman-Fried – som tapte 16 milliarder dollar på ett døgn. Samtidig får dette ringvirkninger. Nylig ble det kjent at selskapet BlockFi, som driver med utlån av kryptovaluta, også har måttet søke konkursbeskyttelse.
Tretten år etter at Bitcoin ble lansert, er det høyst uklart hvilket problem disse kryptovalutaene skal løse. Kryptoutvinning er svært energikrevende. Kryptoaktiva fungerer ikke som valuta og er uegnet for å hegde mot inflasjon. Mange kriminelle bruker krypto og blokkjedenettverk har blitt hacket.
På den ene siden er kryptovalutaer lite brukt i samfunnet, så konsekvensene av den senere tids markedsuro er trolig små i makro. På en andre siden har kryptomarkedet kollapset flere ganger tidligere. Hver gang kommer det en ny spekulasjonsbølge, kun for flere investorer å tape pengene sine.
I USA og andre land er myndighetene i gang med å utvikle nye reguleringer. Som tidsskriftet The Economist skrev på lederplass nylig: Never before has crypto looked so criminal, wasteful and useless.