Inflasjonen er på vei ned. Årsveksten i konsumprisindeksen (KPI) avtok fra 4,8 prosent i august til 3,3 prosent i september. Dette er den fjerde måneden på rad med nedgang i tolvmånedersveksten. Hva er utsiktene for inflasjonen fremover?
Mye av fallet i prisveksten skyldes at prisene på energivarer har falt kraftig. I september var prisene på elektrisitet inkludert nettleie 43,9 prosent lavere enn i september i fjor.
Norges Banks inflasjonsmål på 2 prosent er knyttet til KPI. Fordi pengepolitikken virker på inflasjonen med et langt og variabelt tidsetterslep, må rentesettingen baseres på prognoser for KPI fremover.
Energipriser kan stige mye i en periode for så å falle i neste. Slike endringer skaper støy i bildet av trenden i prisutviklingen. Derfor fokuserer Norges Bank på indikatorer for underliggende inflasjon (se figur 1). Den som får mest oppmerksomhet er KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE). I september var KPI-JAE 5,7 prosent høyere enn i september året før. Også årsveksten i KPI-JAE og andre mål på kjerneinflasjon avtok fra august til september.
Konsumprisindeksen (KPI), KPI justert for avgiftsendringer og energivarer (KPI-JAE), KPI justert for avgiftsendringer og midlertidige endringer i energiprisene (KPIXE), trimmet gjennomsnitt av tolvmånedersveksten i delindeksene i KPI-JA (Trimmet snitt) og vektet median av tolvmånedersveksten i delindeksene i KPI-JA (Vektet median).
Kilder: SSB og Norges Bank.
KPI-JAE eller avarter av denne er ikke fullgode mål på kjerneinflasjon. I mange land fokuserer man på KPI uten mat og energi. Samtidig illustrerer erfaringene fra pandemien at man kan få midlertidige forstyrrelser i markedene for en rekke varer og tjenester. Fordi inflasjon er vedvarende og generell prisvekst, bør man betrakte et bredt spekter av prisindekser over tid.
Poenget med kjerneinflasjon er ikke at mat eller energi er uvesentlig for folks levekostnader. Inflasjonsmålet er som nevnt knyttet til total KPI. Men sentralbanken bør fokusere på prisindekser som tar ut de mest volatile komponentene. De mest rigide prisene er de som er mest kostbart å endre, som følge av monopolistisk konkurranse eller ulike menykostnader. Disse vil speile aktørenes oppfatning av det underliggende etterspørsels- og kostnadspresset i økonomien. Empiriske studier viser at total KPI-vekst konvergerer mot mål på kjerneinflasjon over tid.
Ettersom det er vanlig at husleier justeres med KPI, kan økt prisvekst over tid også reflekteres i økte husleier. I tillegg kan de renteøkningene som Norges Bank har gjennomført (for å få ned inflasjonen) ha en betydning for nye leieavtaler. Dette er et argument for at også husleie bør tas ut av mål på kjerneinflasjonen.
Ved å bruke vektene og delindeksene i KPI, kan man beregne en KPI-indeks uten matvarer og alkoholfrie drikker, betalt og beregnet husleie, samt elektrisitet, fyringsoljer og annet brensel. En slik beregning viser at «superkjerneinflasjonen» endte på 5,9 prosent i september. Dette avviker ikke vesentlig fra Norges Banks ulike mål på kjerneinflasjonen. Som illustrert i figur 1, lå disse i intervallet 6,2 til 5,1 prosent i september.
Utsiktene fremover
Fallet i inflasjonen var større i september enn Norges Bank forutsatte i Pengepolitisk Rapport. I denne ble det signalisert at styringsrenten mest sannsynlig blir satt opp til 4,5 prosent i desember. I etterkant av den publiserte statistikken for september, har flere spekulert i om den siste renteøkningen kan droppes. Fordi fallet i KPI-JAE-veksten påvirkes av noen midlertidige forhold, som priskampanjer på fisk, vil nok Norges Bank ønske seg flere datapunkter. Kjerneinflasjonen er ennå langt over 2 prosent. Det viktige for å nå inflasjonsmålet i årene fremover, vil spesielt være lønnsveksten i forhold til produktivitetsveksten, inflasjonen ute og kronekursen. Dermed vil et bredt spekter av tilgjengelige nøkkeltall og annen informasjon måtte tas med i betraktningen.
Det virker uansett trolig at vi ligger nær et rentenivå som kan bidra til å presse inflasjonen ned mot 2 prosent i årene fremover.
Et nytt element de siste dagene er at råolje- og energiprisene har steget som følge av terrorangrepet i Israel og krigføringen på Gazastripen. Den siste uken har oljeprisen (Brent Spot) steget 7,7 prosent, selv om denne fortsatt er nær 4 prosent lavere enn for ett år siden. Til tross for at konflikten isolert ikke vil ha betydning for tilbudssiden i oljemarkedet, kan risikopremien i oljeprisen stige. En særlig bekymring er at Iran skal involveres, og evt. at USA skal ilegge landet strengere sanksjoner. Den europeiske gassprisen er opp over 40 prosent siden før krigen startet. Det skjer særlig som følge av økt usikkerhet, også knyttet til eksplosjonen på en gassrørledning i Østersjøen.
Som drøftet ovenfor vil Norges Bank og andre sentralbanker ikke legge vekt på energiprisene sin direkte effekt på KPI, siden dette oppfattes som støy og tas ut av mål på kjerneinflasjonen. Det er imidlertid en mulighet for at økt KPI-vekst, når denne i lenger tid har ligget over inflasjonsmålet på 2 prosent, kan bidra til at inflasjonsforventningene biter seg fast på et for høyt nivå. Når inflasjonen fortsatt er høy, kan dette også gjøre det lettere for virksomheter å velte økte transport- og energikostnader videre i verdikjeden, frem til forbrukerne (såkalte «andre-runde effekter»). Et hopp i energiprisene kan derfor vanskeliggjøre kampen mot inflasjonen og tvinge frem en periode med høyere renter enn vi ellers ville trengt.
Det vil i så fall trekke i motsatt retning av de positive inflasjonsnyhetene som kom forrige uke.