Innlegget drøfter utviklingen i norsk økonomi og utsiktene for styringsrenten de nærmeste månedene.
På Norges Banks rentemøtet i november, der styringsrenten ble holdt uendret på 4,5 prosent, ble det signalisert at dette nivået trolig vil opprettholdes ut året.
Rentebanen fra forrige Pengepolitiske Rapport i september, indikerte at renten gradvis ville bli satt ned fra første kvartal neste år. I markedet har dette blitt tolket som at det første kuttet på 0,25 prosentpoeng kommer i mars 2025, men i det siste har det blitt priset inn en større sannsynlighet for at dette kan skje allerede i januar.
I flere av landene rundt oss er prisveksten nå tilbake til rundt inflasjonsmålet på 2 prosent. Mange sentralbanker har satt ned styringsrentene i flere trinn, og markedsaktørene venter at disse vil falle videre det neste år.
Også i Norge har tolvmånedersveksten i KPI kommet klart ned, til 2,6 prosent i oktober, hvilket er 5 prosentpoeng lavere enn toppunktet for to år siden.
Kursen på norske kroner har svekket seg de siste årene, men har nå variert rundt et ganske stabilt nivå en stund. Sammen med lavere inflasjon internasjonalt, bidrar dette til å dempe importprisveksten.
Likevel venter Norges Bank og andre prognosemiljøer at inflasjonen ikke vil falle like raskt fremover. Lønnsveksten er høy, og selv om denne også ligger an til å avta noe, innebærer beskjeden produktivitetsvekst[1] at utviklingen i bedriftenes kostnader fortsatt vil bidra til en inflasjon som overskyter inflasjonsmålet de neste årene.
Utsiktene for norsk økonomi
Norsk økonomi har klart seg ganske bra, til tross for en periode med stram pengepolitikk og svekket kjøpekraft. Mens boliginvesteringene har falt kraftig og privat forbruk har utviklet seg ganske svakt, har ringvirkninger fra store petroleumsinvesteringer gitt positive vekstimpulser – også over på fastlandet.
Arbeidsledigheten har økt noe fra svært lave nivåer, men er fortsatt lavere enn før pandemien. Veksten i norsk økonomi, som var lav i fjor og så langt i år, ventes å tilta til neste år, blant annet fordi de økte reallønningene vil gi et oppsving i privat konsum.
Det er interessant å merke seg at forbrukertilliten har falt tilbake igjen i det siste, selv om nivået er høyere enn for et år tilbake. Nå skal man ikke overdrive betydningen av dette, fordi man har sett gjennom dyrtiden, både i Norge og internasjonalt, at privat konsum har utviklet seg sterkere enn det slike spørreundersøkelser skulle tilsi. Det kan imidlertid ikke utelukkes at større forskjeller mellom befolkningsgrupper og økt usikkerhet knyttet til den geopolitiske situasjonen, spiller en rolle. Skulle husholdningene øke forsiktighetssparingen, kan dette bidra til at privat konsum utvikler seg svakere enn prognosene tilsier.
Sprikende renteforventninger i USA og Eurosonen
I USA har renteforventningene kommet en del opp etter at Trump vant presidentvalget – selv om markedet fortatt venter noen kutt i styringsrenten. Som drøftet i forrige innlegg, kan mer ekspansiv finanspolitikk, strammere innvandringspolitikk og økte tollsatser, bidra til sterkere inflasjonspress i USA, noe som trolig ligger bak oppgangen i de lange dollarrentene.
I Europa er det mer uklart hva som vil være renteeffektene. På den ene siden vil en sterkere dollar, som demper inflasjonspresset i USA og motvirker virkningene av de økte tollsatsene på konkurranseevnen, bety en svakere euro, som øker importprisene og inflasjonen også i Eurosonen. På den andre siden kan frykt for økte tollsatser og eskalerende handelskrig skape usikkerhet som demper investeringsviljen i europeisk industri, hvilket trekker i retning av inflasjon- og rentefall i eurosonen[2].
I det siste har det da også kommet noen svake nøkkeltall fra eurolandene, med blant annet klart fall i innkjøpsindeksen (PMI) for industrien i Tyskland og Frankrike. Dette har fått rentemarkedet til å spekulere i raskere kutt i styringsrenten til ECB.
Kilde: Norges Bank.
Mens den norske kronen har svekket seg mot den amerikanske dollaren, har den styrket seg mot euroen. Så hvordan påvirker dette norske renteutsikter dersom utviklingen fortsetter? Norges Bank kommer da i en spagat, fordi en betydelig del av vår råvareeksport er dollarbasert. Dette betyr at selv om vi handler mer med Europa enn USA, teller dollaren mer enn vår direkte utenrikshandel med USA skulle tilsi. I tillegg vil amerikanske langrenter kunne påvirke hvordan Norges Bank og andre sentralbanker vurderer den «nøytrale» realrenten over konjunktursyklusen.
Avsluttende betraktninger
Norsk økonomi ventes å få et oppsving neste år – drevet av den høyere reallønnsveksten og en liten rentenedgang. Fordi styringsrenten trolig skal ned i små og ikke hyppige trinn, vil nok sentralbanken foretrekke å endre renten i forbindelse med fremleggelse av de Pengepolitiske Rapportene. Dette tilsier at det første kuttet kommer i mars. Det er fortsatt betydelig usikkerhet rundt de politikkendringene som vil følge av Trumps valgseier. En handelskrig kombinert med rente- og inflasjonsoppgang i USA vil skape mer krevende pengepolitiske avveininger for Norges Bank fremover.
[1] Også her har det kommet noen bedre nyheter i det siste. En revidering av nasjonalregnskapstallene viser nemlig at produktivitetsveksten har vært litt høyere etter pandemien enn tidligere antatt.
[2] Analysen kompliseres ytterligere dersom EU svarer med handelspolitiske mottiltak.