Innlegget diskuterer hvordan den nye Trump-perioden kan påvirke det amerikanske aksjemarkedet.
Det er vanskelig å vite hva som driver børsene, der spekulasjon og markedspsykologi kan skape store avvik fra fundamentale forhold. På lang sikt skal aksjekursene imidlertid gjenspeile nåverdien av fremtidige utbyttestrømmer fra selskapene.
Under den forrige Trump-perioden steg aksjemarkedet sterkt, men etter en solid oppgang også under Biden-administrasjonen, er børsene priset en god del høyere nå. Betrakter man den brede S&P-500 indeksen i USA, var den syklisk- og inflasjonsjusterte pris/fortjeneste-raten (CAPE) på 28,1 i januar 2017, sammenlignet med dagens 36,9. Selv om nivået fortsatt ligger noe lavere enn toppunktet før IT-boblen brast etter årtusenskiftet, er forholdet mellom aksjekurser og inntjening nær det nest høyeste i en tidsserie som går tilbake til 1831.
Gjennom fjoråret var det en sterk oppgang i aksjemarkedet, noe som trolig kan tilskrives at inflasjonen i USA (og andre land) kom mye ned, parallelt med at arbeidsledigheten holdt seg lav og Federal Reserve (Fed) senket styringsrenten noe. Også selskapenes resultater styrket seg, og det var mye entusiasme rundt kunstig intelligens (AI) [1].
Kilde: Federal Reserve (FRED).
Er politikkusikkerheten priset inn?
Når Trump nå igjen står på trappene til Det hvite hus, er politikkusikkerheten stor. Man vet ikke hvor aggressive økninger man vil se i tollsatsene, hvor mange ulovlige innvandrere som vil bli utvist, eller hvordan geopolitiske spenninger- fra krigen i Ukraina til USAs forhold til Grønland, vil spille seg ut. Med republikansk flertall i kongressen er det nok mindre uklarhet rundt at det vil bli gjennomført store skattekutt og dereguleringer, hvilket aksjemarked typisk reagerer positivt på – så lenge det ikke fører til andre problemer, som renteoppgang eller finansielle ubalanser.
Det finnes ulike indikatorer som kan speiler deler av denne usikkerheten. Eksempelvis lå et fem dagers bevegelig snitt av «Economic Policy Uncertainty Index» for USA[2] (som er basert på daglige nyhetssaker), den 16 januar i år på det høyeste nivået siden pandemien i 2020.
Dette ser imidlertid ikke ut til å ha slått så mye ut i aksjemarkedet. Betrakter man den såkalte VIX-indeksen, som måler hvor mange investorer som er villig til å sikre seg mot fremtidige svingninger, er denne ikke spesielt høy. Svakheten med denne indikatoren er imidlertid at aksjeinvestorene nesten alltid undervurdere fremtidig volatilitet frem til markedet faktisk begynner å falle.
De lange rentene og aksjemarkedet har steget
Et annet aspekt ved dette er at de lange statsrentene i USA har kommet noe opp igjen etter presidentvalget i november, noe som indikerer avtagende forventninger om at Fed vil kutte styringsrenten som følge av mindre press i amerikansk økonomi.
Det er særlig den forventede realrenten som har økt, noe som er konsistent med at større underskudd på det amerikanske statsbudsjettet kan presse opp den nøytrale realrenten. Siden et økt rentenivå reduserer nåverdien av fremtidige kontantstrømmer, er dette noe som typisk fører til fall i aksjemarkedet.
En annen mulighet er at stigende langrenter sammenfaller med økte vekstforventninger, noe som i tilfelle ikke skulle være negativt for børsindeksene. Det er likevel få andre indikasjoner på dette. Den amerikanske økonomen Claudia Sahm har påpekt at Fed i sine prognoser («Summary of Economic Projections») har hevet estimatet for den nøytrale realrenten med rundt 0,5 prosentpoeng etter pandemien, uten å ha løftet disse for den langsiktige trendveksten i reelt-BNP. Til tross for at hun argumenterer for at dette er inkonsistent, illustrerer poenget at det ikke er noen utbredt oppfatning at trendveksten i USA er på vei opp.
Avsluttende betraktninger
Selv om aksjemarkedet i USA er høyt priset i et historisk perspektiv, og en rekke negative sjokk kan inntreffe, er det ikke gitt at markedet vil se en stor korreksjon med det første. Etter pandemien, krigen i Ukraina, den høyeste inflasjonen på fire tiår og nå en ny periode med mulige handelskonflikter og større geopolitiske spenninger, gir det ikke særlig mening å snakke om «uvanlig» stor usikkerhet. Når aktørene venner seg til en slik «normalsituasjon», bakes dette også inn i aksjekursene. Så endrer ikke dette at aksjekursene er priset høyere denne gangen enn ved inngangen til den forrige Trump-perioden.
[1] evt. KI.
[2] de daglige observasjonene er svært volatile.