De svake amerikanske sysselsettingsdataene som ble publisert forrige fredag har fått mye oppmerksomhet. Finansmarkedene reagerte negativt og Federal Reserve antyder at den neste renteøkningen vil avvente til mer positive data kommer på bordet. Samtidig kom det tall i dag som viser at amerikansk arbeidskraftproduktivitet fortsetter å utvikle seg svakt. Et lyspunkt er likevel at lønnsveksten virker å være på vei opp. Det er en nær sammenheng mellom utviklingen i sysselsettingen, produktiviteten og realrenten.
I mai ble det bare skapt 38.000 nye jobber i USA. Veksten har avtatt en stund. Snittet gjennom fjoråret var 230.000 nye jobber per måned, hvilket falt til 200.000 i første kvartal, mens snittet for april og mai bare var 80.000. Man skal likevel være forsiktig med å legge for stor vekt på enkelttall. For det første er mai-tallene midlertidige – det skjer alltid revideringer i etterkant. For det andre er det variasjoner i tidsserien fra måned til måned. Endelig har andre arbeidskraftdata for samme periode ikke vist samme sterke oppbremsing. For eksempel ble det dagen før sluppet tall fra ADP Employer Services som viste 173.000 nye jobber i privat sektor i USA i mai.
Siden «den store resesjonen» har amerikansk økonomi vært gjennom en lang, men ujevn gjenhenting. Arbeidsledigheten har falt fra en topp på 10 prosent i 2009 til dagens 4,7 prosent. Når veksten i sysselsettingen bremser opp, kan dette skyldes en kombinasjon av to forhold. Den ene forklaringen er lavere økonomisk vekst og derav etterspørsel etter arbeidskraft. Økningen i reelt BNP var svak i første kvartal, men det er tegn på høyere veksttakt i inneværende periode. Et annet forhold er at arbeidsmarkedet trolig strammer seg til. USAs demografiske utvikling tilsier at antall nye jobber per måned som er nødvendig for å sikre en stabil arbeidsledighet ligger noe under 100.000. Hvis amerikansk økonomi nærmer seg full sysselsetting, vil flaskehalser på arbeidsmarkedet bety at en større andel av etterspørselsveksten kommer til syne i lønnsvekst fremfor sysselsettingsvekst.
Et viktig element i denne sammenhengen er at amerikansk arbeidskraftproduktivitet, f.eks. målt ved produksjon per arbeidstime, har utviklet seg svakt over lengre tid. På kort sikt har dette faktisk vært positivt for økonomien, siden sysselsettingen har økt mer enn det som historisk har vært forbundet med dagens relativt beskjedene BNP- vekst. Slik sett bidrar den svake produktivitetsveksten også til mer ressursutnyttelse i økonomien, hvilket igjen trekker opp realrenten. På lengre sikt er det imidlertid veksten i produktiviteten til arbeidskraft og realkapital som bestemmer reallønninger og realrente. Dette poenget er illustrert i en grafikkskisse nedenfor.
Figur 1: Reelt BNP, trend og realrente ved høy og lav produktivitetsvekst.
Figur 1 viser utviklingen i en økonomi med henholdsvis høy og lav produktivitetsvekst. Figuren til venstre illustrerer hvordan reelt BNP, som på kort sikt er bestemt av samlet etterspørsel etter varer og tjenester, svinger rundt trenden til produksjonspotensialet i økonomien. Helningen på trenden er bestemt av veksten i arbeidskraft, realkapital og teknologi i vid forstand. I figuren starter økonomien under trend, dvs. at arbeidsledigheten er høy, for så gradvis å bevege seg tilbake til trend-BNP/full sysselsetting. Figuren til høyre illustrerer at sentralbanken setter en lav realrente for å bidra til konjunkturoppsvinget, men hever denne gradvis etter hvert som slakket i økonomien forsvinner. Den realrenten som sikrer full sysselsetting over tid er bestemt av produktivitetsveksten. Ved lav produktivitetsvekst når økonomien raskere trend/full sysselsetting, hvilket gir raskere renteoppgang. Ved høy produktivitet blir renten lav lenge, fordi det er mer ledig kapasitet. Rentenivået kommer imidlertid opp på et høyere nivå over tid, fordi etterspørselen etter investeringer er sterkere når produktiviteten er høy. Over tid stiger også reallønningene sterkere ved høy produktivitetsøkning.
Amerikansk økonomi nærmer seg trolig full sysselsetting. Det gjenstår å se hvor mye av oppbremsingen i sysselsettingsveksten som er midlertidig og hvor mye som er et nytt taktskifte. Uansett får man håpe at også produktivitetsveksten får et oppsving fremover.