I en høring i Kongressen argumenterte USAs nye finansminister for at det er nødvendig med en stor finanspolitisk krisepakke. Hun ga et nikk til de som er bekymret for voksende statsgjeld, men henviste til at det er fornuftig å gjeldsfinansiere tiltak når rentenivåene er så lave. Dette innlegget drøfter de langsiktige kostnadene av offentlig gjeld. Under hvilke betingelser må en gjeldsøkning dekkes inn av fremtidige skatteøkninger?
Mens verdens øyne har vært rettet mot USA, med det avgjørende omvalget i Georgia og stormingen av kongressbygningen, har det vært en optimistisk start på 2021 i finansmarkedene. Med et demokratisk flertall i kongressens to kamre, vil Joe Biden kunne få gjennom mye av sin politikk. Hva vil dette bety for amerikansk økonomi?
På julaften ble britene enige med EU om en Brexit-avtale. Kort fortalt vil man bevare tollfri handel med varer, mens tjenester møter nye handelsbarrierer. Det blir også mindre mobilitet av arbeidskraft. Avtalen er tynn, noe som innebærer at mange områder og sektorer ikke omfattes. Dermed må Storbritannia og EU fortsette forhandlinger i årene fremover. Dette innlegget ser nærmere på avtalen og de økonomiske konsekvensene.
God Jul til alle lesere av bloggen! Prøv deg på Økonomiske Blikks årlige julequiz med spørsmål om samfunnsøkonomi og finans!
Norges Bank har lagt frem årets siste Pengepolitiske Rapport og holdt styringsrenten uendret på null prosent. Til tross for en ny smittebølge og tiltak som bremser aktiviteten i Norge og internasjonalt, ventes den økonomiske veksten å tilta markert neste år. Prognosene innebærer en raskere renteoppgang enn anslått i september. Innlegget drøfter de nye utsiktene for norsk økonomi og styringsrenten.
Tidsskriftet The Economist introduserte i fjor begrepet Slowbalisation. Det er vanskelig å finne en god norsk oversettelse, men innebærer at dampen har gått ut av globaliseringsbølgen. Hva kan være årsakene til at internasjonal handel har utviklet seg svakt de siste årene og hvilke konsekvenser har dette for den økonomiske utviklingen?
Boligprisveksten i Norge har vært sterkere i 2020 enn de fleste så for seg ved årsskifte, og spesielt ved starten av koronapandemien. De siste tallene fra Eiendom Norge viser at boligprisene i november var 7,8 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Det er flere årsaker til at boligprisveksten har skutt fart, og til at utviklingen må forventes å være forbigående.
Kursen på den digitale valutaen Bitcoin raste mot slutten av uken, etter først å ha snust på «all-time-high»-noteringene fra desember 2017. Selv om kommentatorer påpeker at Bitcoin var overkjøpt og moden for en korreksjon, er det få som fremhever det åpenbare: kryptovalutaen er et rent spekulasjonsobjekt.
Til tross for rekordhøy vekst i tredje kvartal, var aktiviteten i norsk økonomi fortsatt klart lavere enn før koronapandemien rammet. BNP-veksten var også avtagende før deler av samfunnet igjen måtte stenges ned som følge av en ny smittebølge. Likevel virker de økonomiske utsiktene å ha blitt lysere. Dette innlegget drøfter den senere tids utvikling i norsk økonomi.
De siste årene har det vært økende søkelys på begrepene «fete haler» og «sorte svaner», altså fenomener og hendelser som har veldig lav sannsynlighet, men enorme konsekvenser dersom de først inntreffer. Faktisk opplever man mer ekstreme prisbevegelser i både aksje-, råvare- og valutamarkedene enn det normalfordelingen i de teoretiske modellene tilsier. Her spiller halerisiko en rolle.