Likviditetsfellen går tilbake til Keynes på 1930-tallet og er en situasjon der korte nominelle renter har falt nær gulvet. Per i dag er dette tilfelle for store deler av verdensøkonomien. Nominelle nullrenter snur opp ned på mange viktige økonomiske sammenhenger og krever en politikkrespons som kan virke ulogisk under normale omstendigheter.
Den siste uken har hovedindeksen på Oslo Børs falt med rundt 4,3 prosent. Det har også vært klar nedgang i de internasjonale aksjeindeksene. I USA viser undersøkelser at investorene er bekymret for et betydelig kursfall, mens markedene er mindre overpriset i Europa. Selv om børsene kan stige videre, virker usikkerheten å ha blitt større.
Det forestående valget i USA kan få stor betydning for utviklingen i verdensøkonomien. Dette innlegget drøfter utviklingen i amerikansk økonomi og konsekvenser av Trumps politikk i de fire årene som har gått siden det overraskende valgresultatet. Hvordan vil en seier til Biden påvirke de økonomiske utsiktene?
Formuesskatten har lenge vært et politisk stridsspørsmål. En fersk rapport fra Frischsenteret konkluderer med at økt formuesskatt gir flere i jobb, hvilket har skapt heftig debatt blant politikere og økonomer. Dette innlegget ser nærmere på hva økonomisk teori forteller om effektene av formuesskatt på produksjon, vekst og sysselsetting.
Statsbudsjettet for 2021 skiller seg fra tidligere år ved at det legges frem i en tid der verden fortsatt preges av en pandemi og norsk økonomi har gjennomgått det største tilbakeslaget i fredstid. Dette innlegget kommenterer budsjettforslaget, med særlig søkelys på bruken av oljeinntekter og de makroøkonomiske konsekvensene.
Hvordan man forstår begrepet full sysselsetting kan ha stor betydning for utformingen av penge- og finanspolitikk. I forbindelse med omleggingen til gjennomsnittlig inflasjonsmålstyring i USA, endret Federal Reserve beskrivelsen av hvordan man betrakter press på arbeidsmarkedet. Innlegget ser nærmere på problemstillingen i lys av to alternative makroøkonomiske rammeverk.
Denne uken publiserte Norges Bank årets tredje pengepolitiske rapport, samtidig som styringsrenten ble holdt uforandret på null prosent. Norsk økonomi er fortsatt inne i en dyp lavkonjunktur og sentralbanken venter lave renter en god stund fremover. Innlegget ser nærmere på rapporten og drøfter de oppdaterte utsiktene for norsk økonomi og styringsrenten.
De siste månedene har Norge hatt underskudd i utenrikshandelen med varer. Enkelte har uttrykt bekymring og krever tiltak for å fremme norsk eksport. Dette innlegget ser på utviklingen i handelsbalansen og drøfter mulige konsekvenser og tiltak i den økonomiske politikken.
Utbredelsen av kort og digitale betalingsplattformer har bidratt til at det brukes stadig mindre kontanter i det daglige. I en situasjon der folk frykter smitteoverføring via sedler og mynt skulle man derfor tro at covid-19 bidro til å eskalere fremdriften mot et kontantløst samfunn. Isteden viser statistikk fra Norge og utlandet at kontantmengden har steget i kjølvannet av pandemien.
Denne uken meldte statistisk sentralbyrå (SSB) at offentlig forvaltning i Norge gikk med underskudd i andre kvartal 2020, for første gang på et kvart århundre. Det offentlige underskuddet motvirker en kraftig økning i privat sparing. Utviklingen gjenspeiler en ønsket politikk som har hindret kollaps i norsk økonomi i kjølvannet av koronapandemien.