Denne uken annonserte Federal Reserve en omlegging av amerikansk pengepolitikk. Fed går fra et årlig inflasjonsmål for pengepolitikken på 2 prosent til et mål om en gjennomsnittlig inflasjon på 2 prosent over tid. Omleggingen er et skritt i retning av prisnivåmålstyring. Men hva er de praktiske konsekvensene?
Oljefondet er i dag langt større og driver mer omfattende virksomhet enn man så for seg når forvaltningen ble delegert til Norges Bank. Prosessen rundt ansettelsen av ny sjef for fondet har skapt politisk uro som kan bidra til å svekke oppfatningen av Norges Banks uavhengighet. Er det på tide at oljefondet blir en separat institusjon?
Boligprisene i Norge har økt overraskende mye de siste månedene. Korrigert for sesongvariasjoner og inflasjon, har disse likevel vært stabile gjennom koronapandemien. Dette innlegget drøfter utviklingen i boligmarkedet og utsiktene fremover.
Etter at myndighetene varslet at det kan komme anbefaling om bruk av munnbind i kollektivtrafikken, har mange reagert på at prisene har steget kraftig. Noen krever offentlige reguleringer som et pristak eller munnbind på «blå resept». Dette innlegget argumenterer for at pristak alene er en dårlig løsning, men at myndighetene bør subsidiere smittevernsutstyr.
Statistikkmyndighetene i mange land rapporterer om historiske fall i bruttonasjonalproduktet (BNP) i andre kvartal 2020. Denne uken kom det data som viste den største produksjonsnedgangen i USA siden man begynte å måle i 1947. Dette innlegget drøfter hvorfor måling av vekst og nivå for BNP kan gi misvisende inntrykk av den økonomiske og velferdsmessige utviklingen under en pandemi.
Lederne i den Europeiske Unionen (EU) ble tirsdag i forrige uke enige om en krisepakke på 750 milliarder euro for å hjelpe medlemslandene som er hardest rammet av koronapandemien. Det pandemiutløste tilbakeslaget har intensivert de kroniske problemene som skyldes at medlemslandene i eurosonen ikke oppfyller kriteriene for å dele valuta. Kan krisepakken gi nytt håp for Europa?
Norsk og internasjonal økonomi er inne i en lavkonjunktur. På lang sikt er det likevel trendveksten i reelt BNP som er det avgjørende for utviklingen i inntekter og konsummuligheter. De siste 15 årene har produktivitetsveksten vært lav. Dette innlegget drøfter mulige årsaker og konsekvenser.
Pengemengdeveksten i en rekke land har økt kraftig de siste månedene. Historisk har det vært en nær sammenheng mellom vekst i pengemengde og inflasjon. De seneste tiårene har likevel utviklingen i monetære aggregater fått stadig mindre oppmerksomhet. Dette innlegget ser nærmere på årsakene til dette og hva den historisk høye pengemengdeveksten kan bety for inflasjonen fremover.
Fellesferien er over oss og mange skal i år feriere i Norge. Dermed vil flere måtte tilpasse feriebudsjettet til det høye norske kostnadsnivået. Men hvor dyrt er Norge egentlig i forhold til resten av Europa og hva kan forklare forskjellene over landegrensene? Hvordan henger det høye kostnadsnivået sammen med den svake kronekursen?
Prøv deg på Økonomiske Blikk sin sommerquiz!