I finanspressen og blant kommentatorer drøftes mulige konjunkturforløp med henvisning til bokstavene V, U, J, W eller L. Dette innlegget ser nærmere på disse scenarioene og forskjellen på kortsiktige konjunktursvingninger og endringer i det underliggende produksjonspotensialet i økonomien.
Denne uken la Norges Bank frem ny Pengepolitisk Rapport og holdt styringsrenten uendret på 0 prosent. Norsk økonomi er inne i en dyp lavkonjunktur. Ringvirkningene av smitteverntiltak, oljeprisfall og tilbakeslaget internasjonalt påvirker store deler av økonomien. Siden mai har likevel aktiviteten økt og arbeidsledigheten kommet ned fra et historisk toppnivå. Dette innlegget ser nærmere på den nye rapporten og drøfter de oppdaterte utsiktene for norsk økonomi og styringsrenten.
Det har vært store svingninger i aksjemarkedet de siste månedene. Lave rentenivåer gjør at mange investorer ser få alternativer til aksjeinvesteringer. Samtidig gjør høye børsindekser og stor usikkerhet rundt den økonomiske utviklingen at det er risikofylt å gå inn i markedet. Hva sier dette om valget mellom aktive og passive fondsinvesteringer?
Er inflasjonen i Norge høy eller lav? Selv under normale omstendigheter er det vanskelig å måle den generelle prisveksten helt presist. Koronapandemien har økt disse måleproblemene. Dette skjer både ved at prisene på tjenester blir utilgjengelige, men også ved at pandemien har utløst brå og store omveltninger i forbruksmønsteret.
Norge fører ekspansiv finanspolitikk for å motvirke effektene av koronapandemien. Mens de fleste land i en tilsvarende situasjon utsteder statsgjeld, tar Norge penger fra oljefondet. De historisk lave rentene på statslån, som er klart negative når man korrigerer for inflasjon, har fått enkelte økonomer til å anbefale at også Norge bør finansiere koronatiltakene ved å utstede statsobligasjoner. Er dette veien å gå?
Etter langvarig oppgang fra slutten av 1990-tallet og frem til sommeren 2017 har realboligprisene i Norge ligget på et historisk høyt nivå. Med det største tilbakeslaget i norsk økonomi i fredstid, er det grunn til å spørre om man står ovenfor en større korreksjon i boligmarkedet. Innlegget drøfter utsiktene for boligprisene.
Utbruddet av koronapandemien førte til markert nedgang i verdens aksjemarkeder. De siste månedene har uroen avtatt og børsene kommet noe opp igjen. Det amerikanske aksjemarkedet, som er en viktig driver for verdens børser, er fortsatt høyt priset i historisk perspektiv. Hva forteller dette om markedsutviklingen fremover?
Norges Bank har redusert styringsrenten til et historisk bunnivå på 0,0 prosent. Det er ventet et kraftig tilbakeslag i norsk økonomi og klart høyere inflasjon på kort sikt. Innlegget drøfter bakgrunnen for nullrentepolitikken, konsekvensene for norsk økonomi og om Norges Bank kan ta i bruk nye virkemidler i pengepolitikken.
Koronaviruset og de tilhørende smittevernstiltakene har store konsekvenser for norsk og internasjonal økonomi. Tradisjonell konjunkturanalyse har begrenset verdi når myndighetene har satt en stopper for forbruk og produksjon for å hindre et ukontrollert virusutbrudd. Den senere tid har det kommet flere nye forskningsartikler der makromodellene tilpasses for belyse virkningene av pandemien. Dette innlegget ser nærmere på noen av disse modellene og implikasjonene for smittevernstiltak og økonomisk politikk.
Den senere tids oljeprisbevegelser mangler sidestykke i historisk sammenheng. Den 20. april falt prisen på amerikansk lettolje, West Texas Intermediate, til minus 37,63 dollar fatet. Prisutviklingen i oljemarkedene preges av kollaps i den globale etterspørselen, men er også påvirket av spekulasjon.