Som mange ventet holdt Norges Bank styringsrenten uendret på 4,5 prosent på rentemøtet denne uken. Samtidig signaliserte banken at renten trolig vil senkes i løpet av året. Innlegget argumenterer for at en mer usikker verden kan gjøre det nødvendig å gi signaler om pengepolitikken oftere enn på de forhåndsannonserte rentemøtene.
Ifølge den nye rentebanen vil styringsrenten falle til litt under 4,25 prosent ved utgangen av året, mot 3,8 prosent som lå inne i fjorårets siste rentebane. Fordi Norges Bank normalt endrer styringsrenten med 0,25 prosentpoeng, betyr dette at det nå ligger inne ett til to rentekutt i år, mot tidligere to til tre. I den nye banen faller styringsrenten gradvis til 3 prosent ved utgangen av 2028[1].
For 2025 ligger Norges Bank rentebane ganske tett på prognosene fra SSB, som kom uken før, og viste at renten ville bli satt ned med 0,5 prosentpoeng i løpet av 2025. I de påfølgende årene ligger sentralbanken litt høyere enn SSB, som har en prognose der styringsrenten når 3,25 prosent i 2026. Blant meglerhusene og andre prognosemakere, varierer forventningene noe mer.
Usikkerhet og risiko
Prognoser er usikre. Vi lever i en verden der usikkerheten virker å ha blitt stadig større i årene etter pandemien. Politiske spenninger mellom land og uforutsigbarhet i handelspolitikken får mye oppmerksomhet. Tekstbaserte mål på usikkerhet rundt den økonomiske politikken, som gjenspeiler mediedekningen, har nådd historisk høye nivåer. I finansmarkedene har også indikatorer på usikkerhet steget, men er fortsatt ikke høye i et historisk perspektiv.
Kilde: FRED. Figur hentet fra Norges Bank PPR 1/2025.
En makroøkonomisk prognose kan betraktes som en beskrivelse av økonomiens vei tilbake til likevekt – forutsatt fraværet av nye sjokk. Alle vet at økonomien fortløpende møter nye sjokk, men etter noen måneder med Trump som USAs president, er frekvensen og utfallsrommet mye større enn normalt. Det er like greit at Norges Bank ikke gikk tilbake til å lage usikkerhetsvifter rundt sine anslag, slik de gjorde i årene før pandemien.
Nå betyr ikke dette at det er meningsløst å lage prognoser. I Norges Banks tilfelle må banken ha et beslutningsgrunnlag, fordi en renteendring virker med et langt og variabelt etterslep på samlet etterspørsel og inflasjon. Samtidig er ikke rentebanen bare en prognose, men også et virkemiddel. Når Norges Bank varsler at renten skal forbli høyere lenger, som en respons på mer press i økonomien, bidrar dette til å trekke opp markedsrenter med lenger løpetid og styrke kronekursen.
For Norges Bank handler kommunikasjon om at aktørene skal internalisere bankens reaksjonsmønster. At KPI-veksten for februar kom inn høyere enn ventet, sammen med andre indikatorer som et fall i arbeidsledigheten og stigende statsobligasjonsrenter ute, bidro til at markedet «priset ut» et rentekutt nå. Dette viser at sentralbankens reaksjonsmønster er forstått blant markedsaktørene. At rente- og valutamarkedene umiddelbart responderer på ny informasjon, gjør pengepolitikken mer effektiv.
Behov for «Open Mouth Operations»?
Noen har argumentert for at Norges Bank burde ha senket renten i mars fordi banken tidligere hadde gitt signaler om dette, og usikkerheten i utgangspunktet var høy nok. Men dette var ikke et løfte, kun en betinget prognose. I en stadig mer usikker verden kan man likevel stille spørsmål ved om dette er tilstrekkelig.
De siste årene har Norges Bank kun gitt signaler om pengepolitikken i forbindelse med rentemøtene, som skjer åtte ganger i året. Begrunnelsen har vært at dette er en måte å sikre at alle får denne samme informasjonen samtidig. I forbindelse med fire av rentemøtene, legger banken også frem Pengepolitisk Rapport, med analyser, makroøkonomiske prognoser og oppdatert rentebane.
I inflasjonsmålets tidlige fase, i årene Svein Gjedrem var sentralbanksjef fra 1999 til 2010, brukte Norges Bank foredrag og uttalelser mer aktivt til å sende signaler om pengepolitikken. Dette er også vanlig praksis blant en rekke andre sentralbanker som har inflasjonsmål for pengepolitikken[2]. Når Norges Bank ikke gir nye signaler mellom rentemøtene, kan større hendelser skape et «kommunikasjons-vakuum», som kan gi mer spekulasjon og markedsvolatilitet enn nødvendig.
Dette kan Norges Bank forsøke å motvirke ved å snakke mer mellom rentemøtene.
[1]Den flytende renten på boliglån, som i gjennomsnitt ligger på 5,6 prosent, forventes å falle i takt med styringsrenten, til 4,5 prosent ved utgangen av 2028.
[2] I Sverige oppdaterer Riksbanken dessuten sin rentebane på hvert rentemøte.