Mens verdens øyne har vært rettet mot USA, med det avgjørende omvalget i Georgia og stormingen av kongressbygningen, har det vært en optimistisk start på 2021 i finansmarkedene. Med et demokratisk flertall i kongressens to kamre, vil Joe Biden kunne få gjennom mye av sin politikk. Hva vil dette bety for amerikansk økonomi?
Med et demokratisk flertall i Senatet og Representantenes hus, vil påtroppende president Joe Biden ha et klart handlingsrom. Dette vil på kort sikt innebære en mer ekspansiv finanspolitikk. Samtidig kan det bli ført en tøffere konkurransepolitikk ovenfor store teknologiselskaper og selskapsskatten kan heves. Som det ble henvist til i et tidligere innlegg, viste analyser i forkant av fjorårets presidentvalg at en såkalt «blå bølge» ville gi en klart høyere bane for reelt BNP i årene fremover.
Normalt skal man ikke overdrive betydningen av politiske skifter. I dagens USA går man imidlertid fra kaos og inkompetanse, til en administrasjon der statsråder har erfaring og politikkbeslutninger hensyntar faglige argumenter. Selv om skattekutt og dereguleringer i Trump sin presidentperiode har blitt positivt mottatt på børsene, har proteksjonisme og usikkerhet trukket i motsatt retning. Biden vil gi forutsigbarhet. Samtidig vil en stor lånefinansiert utgiftsøkning være et effektivt tiltak for å stimulere produksjon, inntekter og sysselsetting når det er mye slakk i økonomien og klart negative realrenter.
Biden-effekt i markedene?
Figur 1 viser den nominelle renten på amerikanske statslån med 10 års løpetid og gjennomsnittlig forventet inflasjon for samme tidsperiode – slik denne utledes fra statsobligasjonshandelen. Mens tiårsrenten falt kraftig i forbindelse med utbruddet av koronapandemien, store rentekutt og kvantitative lettelser fra Federal Reserve, så man også et midlertidig fall i inflasjonsforventningene. Disse har deretter steget mer enn de nominelle rentene, hvilket har gitt klart negative realrenter. Dette gjenspeiler den ekspansive pengepolitikken og er trolig en viktig årsak til at man også har sett en oppgang på børsene i denne perioden.
Prosent. Kilde: Federal Reserve (FRED).
Kort tid etter presidentvalget i november kom det positive vaksinenyheter som trolig har medvirket til å løfte aksjekurser og langrenter. Likevel er de tidlige reaksjonene på valgresultatet i Georgia, på tvers av markeder, konsistent med forbedrede utsikter knyttet til regjeringsskiftet i USA. De siste dagene har aksjemarkedene steget, dollaren er noe styrket og de lange rentene har økt. Et interessant trekk er at inflasjonsforventningene for de neste ti årene har økt til marginalt over Federal Reserves mål på 2 prosent – for første gang siden oktober 2018.
Finanspolitisk innretning
Koronapandemien er ikke et tradisjonelt konjunkturtilbakeslag. For å få på plass en politikk som støtter husholdninger og bedrifter gjennom pandemien, og stimulerer økonomien når vaksinene blir utbredt og smittetallene synker, er det avgjørende med målrettede tiltak.
En nylig politikkdebatt i USA kan illustrere dette. Når demokratene og republikanerne ble enige om en koronakrisepakke i desember, truet Trump med å blokkere vedtaket, fordi han ønsket at en engangsutbetaling til amerikanerne skulle øke fra 600 til 2000 dollar. Demokratene utnyttet dette og fremmet forslag om det samme, hvilket republikanerne stemte ned.
Koronapandemien har ført til stor «tvangssparing» blant husholdningene, som følge av smittevernstiltak og frivillige tilpasninger – som har gitt kollaps i mange tjenestenæringer. Mens mange amerikanere har mistet jobb og arbeidsinntekt, har andre fått bedret sin økonomi fordi utgiftene har falt når man har tilbragt mer tid hjemme. Å gi en lik engangsutbetaling til alle, vil i stor utstrekning føre til at sparingen øker ytterligere, mens de som er hardest rammet får utilstrekkelig hjelp. I dagens situasjon vil derfor tradisjonell demokratisk politikk, med inntektsstøtte og utjevning, være avgjørende for å motvirke de negative økonomiske effektene av pandemien. Og slike tiltak ville vært vanskelig å få gjennom dersom republikanerne hadde beholdt kontrollen i senatet.
Mulige skatteøkninger
Som nevnt har det vært fokusert på at Biden i valgkampen ønsket å reversere noe av de store kuttene i selskapsskatten som Trump fikk gjennom i inneværende presidentperiode, samt øke skatten for høyinntektsgrupper noe. Dette trenger ikke å ha klare negative effekter på amerikansk økonomi og finansmarkedene. En skatteøkning vil kombineres med større offentlig forbruk. Ut fra lærebøkene vet man at en «balansert budsjettendring» kan virke ekspansivt på økonomien, så lenge det er slakk i arbeidsmarkedet. Dette skyldes at økt offentlig forbruk slår fullt gjennom på samlet etterspørsel, mens en skatteøkning gir mindre reduksjon i privat etterspørsel, fordi en del av økningen går til redusert sparing og import.
Selv om en mulig økning i selskapsskatten kan virke negativt på private næringsinvesteringer, ved å redusere overskuddet etter skatt, vil investeringsviljen også avhenge av nivået på aggregert etterspørsel og graden av usikkerhet i den aktuelle prosjektperioden. For eksempel så man at mange bedrifter benyttet den siste runden med skattekutt til å kjøpe tilbake egne aksjer – isteden for å øke investeringene.
Konkurransepolitikken kan endres
Endelig har det vært satt søkelys på at demokratene vil føre en tøffere konkurransepolitikk ovenfor store teknologiselskaper, som for eksempel Facebook. Som drøftet tidligere kan fremveksten av «superstjernebedrifter» og økende konsentrasjon av markedsmakt være en medvirkende årsak til den svake trendveksten i verdensøkonomien. Dette har skjedd samtidig med en mindre aktiv konkurransepolitikk i USA. Mer konkurranse kan gi en rekke samfunnsgevinster på lang sikt, som økt sysselsetting, stigende investeringer, høyere reallønn og mindre inntektsforskjeller.