NHO har tatt til ordet for at selskapsskatten i Norge gradvis bør avskaffes. Forslaget har fått en negativ mottagelse. Dette innlegget ser nærmere på de fagøkonomiske argumentene.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) foreslo denne uken at selskapsskatten i Norge fases ut på lang sikt, fordi den ikke er tilpasset dagens økonomi og næringsliv. NHO argumenterer for at mer av skattetrykket bør skyves over på forbruk og eiendom. Forslaget har blitt møtt med en kald skulder fra politikerne og noen økonomer som har blitt intervjuet om saken. Statsministeren vil heller ha internasjonale skatteregler.

The rationale for the corporation income tax har never been completely clear. Some believe that corporations, like individuals, ought to pay taxes. But most economists find this argument unpersuasive, since it is not the corporation that pay the tax, but people: those who work for the corporation, those who supply capital to it, and those who buy the goods produced by it. – Joseph E. Stiglitz: Economics of the Public Sector – 3rd ed (s. 673), Norton & Company, Inc.

Selv om bedrifter skatter av sitt regnskapsmessige overskudd, er det ikke selskapet som bærer skattebyrden. Hver krone som hentes inn i selskapsskatt blir veltet over på noen andre – i form av høyere priser for produkter, lavere lønninger for de ansatte og/eller mindre utbytte til kapitaleierne. Fra lærebøkene i samfunnsøkonomi vet man at de som egentlig bærer skattebyrden avhenger av hvilke produksjonsfaktorer som er minst mobile – mellom bedrifter, sektorer og landegrenser.

Hvem bærer skattebyrden?

På kort sikt er mye kapital låst i maskiner, bygninger osv. Dette medfører at endringer i skattlegging av overskuddet i liten grad vil påvirke virksomhetenes produksjonsvolum og salgspriser. I et kortsiktig perspektiv vil kapitaleierne påvirkes av endringer i selskapsskatten.

Hvis man betrakter en liten åpen økonomi som den norske, blir sparetilbudet ofte betraktet som svært elastisk over tid. Dermed vil avvik i kapitalavkastningen i forhold til utlandet kunne føre til kapitalstrømmer over landegrensene som utjevner disse forskjellene. En lavere kapitalavkastning (etter skatt) i Norge enn i utlandet, fører til kapitalutstrømming, hvilket øker knappheten på kapital og presser opp avkastningskravet (før skatt) til investeringer. Dermed vil selskapsskatten hovedsakelig bæres av konsumenter og arbeidstakere gjennom lavere reallønninger – i form av økte priser og/eller lavere nominelle lønninger.

I noen tilfeller vil overskuddet som skattlegges ikke bare være avkastning knyttet til fysisk realkapital. Det kan også skyldes ekstraprofitt fra en bedrift sin markedsmakt (dvs. at priskonkurransen er liten). For en monopolist vil priser og produksjonsvolum være upåvirket av skattereglene. Dette innebærer at for de delene av skattbart overskudd som skyldes lokale konkurranseforhold, vil selskapsskatten bæres av kapitaleiere – selv i en verden med perfekt internasjonal kapitalmobilitet.

Skatter og vridningseffekter

De fleste skatter og avgifter er forbundet med vridningseffekter som påfører økonomien et effektivitetstap. Disse antas gjerne å øke overproporsjonalt med skattesatsen. I en velferdsstat som Norge, med høye offentlige utgifter, er vridningseffektene spesielt store i arbeidsmarkedet, fordi mye av skattetrykket legges på arbeid og privat konsum. For å minimere velferdstapet fra beskatning, er det relativt bred enighet blant økonomer om at det bedre med lave skattesatser på et bredt grunnlag, enn høye satser på et smalt grunnlag.

Dette betyr ikke at alle aktiviteter bør skattlegges likt. I tillegg til fordelingspolitiske hensyn, er vridningseffektene fra skatter sterkere jo mer mobilt skatteobjektet er. Boligskatt regnes som en effektiv skatt, siden boligen ikke kan flyttes. Skattlegging av oljeselskapenes overskudd fører helle ikke til velferdstap, siden disse inneholder en grunnrente som ikke kunne oppnås i andre markeder. Endelig kan miljøavgifter ha positive effekter på samfunnsøkonomien, ved å kompensere for en markedssvikt der miljøkostnader ikke fanges opp i konsum- og produksjonsbeslutninger. Å vri mer av skattetrykket fra arbeid og sparing over til bolig, grunnrente og forurensning kan altså ha gunstige effekter på vekstevnen i økonomien.

Selskapsskatt i en større sammenheng

Selskapsskatten er ikke gjennomsiktig. Det er vanskelig å avgjøre nøyaktig hvem som bærer skattebyrden. I praksis er det trolig en fordeling mellom kapitaleiere, ansatte og kunder. Likevel bidrar denne til et bredere grunnlag og lavere satser for andre skatter enn man ellers ville hatt.

Selskapsskatten må dessuten sees i sammenheng med andre skatter og avgifter. Dette samspillet kan bl.a. ha avgjørende betydning for bedrifters insentiver til å lånefinansiere prosjekter kontra å hente inn egenkapital, eller privatpersoners valg mellom fast ansettelse og egen næringsvirksomhet. En fullstendig avskaffelse av selskapsskatten vil kreve en større omlegging av skattesystemet, noe som kan øke usikkerheten for alle som skal legge langtidsplaner eller investere i prosjekter med lang levetid.

Da er det bedre for samfunnet å bruke eventuelle økte inntekter fra effektive skatter til å senke andre skatter og avgifter på bred front.