Storbritannias beslutning om å forlate den Europeiske Union (EU) har sendt sjokkbølger gjennom verdens finansmarkeder. Fredag brakte med seg et rekordstort fall i pundet, men også lavere aksjekurser og nedgang i de lange rentene. Markedsutviklingen gjenspeiler usikkerhet knyttet til britiske konjunkturer og forhandlingene med EU om ny handelsavtale. I tillegg preges markedene av bekymring for at utmeldingen skal gi dominoeffekter, i form av at andre medlemsland vil gjennomføre folkeavstemninger med EU-exit som utfall. Skulle også euroland bryte med unionen, vil det oppstå ekstra komplikasjoner knyttet til gjeninnføringen av nasjonale valutaer.
En trolig forklaring på at pundet, de lange rentene og aksjekursene faller i etterkant av folkeavstemningen, er forventninger til kortsiktig konjunkturnedgang i Storbritannia. Den store økningen i usikkerhet rundt fremtiden, vil trolig føre til at britiske husholdninger og virksomheter utsetter en del investeringer og kjøp av varige forbruksgoder.
Det kraftige fallet i pundet er også en rasjonell respons på de forestående forhandlingene mellom EU og Storbritannia om ny handelsavtale. Som argumentert for tidligere, vil innføring av toll og andre handelsreguleringer kreve en depresiering av pundkursen for å motvirke effektene på handels- og driftsbalansen ovenfor utlandet. Nå vet man ikke hva som blir forhandlingsutfallet. Også EU vil ha interesse i frihandel med Europas nest største økonomi, så trolig unngår man WTO-toll og i verste fall handelskrig. De langsiktige handelsvirkningene kan likevel gi negative bidrag til britisk produktivitet og levestandard, siden man nå har fjernet garantien for fri markedstilgang – noe som kan hemme fremtidig investeringsvilje.
Finansmarkedenes rolle
Markedsuroen man observerte på fredag var betydelig, og det mest sannsynlige er at det roer seg ned fremover. Det finnes imidlertid en fare for at all usikkerheten rundt veien videre kan gi en periode med betydelig volatilitet i markedene. Sammenhengen mellom finansmarkedene og realøkonomien kan forklares ved en «feedbackløkke» der økt usikkerhet gir uro i de finansielle markedene, hvilket har negative effekter på realøkonomien, som igjen slår ut i økt usikkerhet. Det er imidlertid ingen som kan si med sikkerhet hvor kraftig denne effekten vil være.
Kort tid etter at markedene åpnet fredag, sendte både Bank of England, Den Europeiske Sentralbanken og Federal Reserve ut pressemeldinger der de informerte om at de følger nøye med på utviklingen i finansmarkedene og vil tilføre nødvendig likviditet. I pressemeldingen fra den britiske sentralbanken står det at man vil gjøre «alt som er nødvendig» for å stabilisere økonomien. Hensikten med slike forsikringer er å berolige aktørene og forsøke å forhindre en negativ «feedbackløkke» som beskrevet ovenfor.
Europroblemer
Hadde Storbritannia i sin tid gått inn i eurosamarbeidet, ville det å tre ut av unionen føre til store tilleggsproblemer. Pundet fungerer ikke bare som en «stabilisator» mot etterspørselssjokk, men innebærer også at landet har statsgjeld i lokal valuta, hvilket gjør mislighold av denne til en umulighet. Bank of England kan alltid kjøpe opp gjeld ved å trykke penger. Dermed er det ingen fare for at kapitalflukt skal føre til kraftig renteoppgang med tilhørende likviditets- og statsgjeldskrise.
Skulle andre land tre ut av EU, som for eksempel Nederland, vil det trolig bli nødvendig å gjeninnføre den gamle pengeenheten. Innføringen av euro var en mangeårig prosess, og det å reversere denne vil ha store praktiske og økonomiske konsekvenser. Ikke bare vil næringslivet få kort tid på seg til å legge om sine regnskaps- og betalingssystemer, men det vil sannsynligvis bli nødvendig med kraftige innstramning over statsbudsjettet. En slik innstramning, i form av skatteøkninger og/eller kutt i offentlige utgifter, vil bidra til å bygge opp handels- og driftsbalanseoverskudd. Dette vil igjen gi nødvendige valutareserver for å stabilisere den nye pengeenhetens internasjonale verdi. I en overgangsfase vil det trolig være nødvendig med kapitalkontroll og andre ekstraordinære tiltak.
Storbritannias beslutning om å tre ut av EU er historisk. De store utslagene i finansmarkedene og generell usikkerhet kan fungere som et negativt etterspørselssjokk, mens effektene over tid avhenger av de politiske løsningene som følger.