Med stort press i økonomien ønsker regjeringen å føre en stram finanspolitikk, men i praksis fremstår statsbudsjettet for 2023 ganske nøytralt. Innføringen av grunnrenteskatt er fornuftig, men burde vært del av en helhetlig skattereform der man reduserer det totale velferdstapet knyttet til finansieringen av offentlig sektor.
I den offentlige debatten har det blitt hevdet at skatteøkninger er et bedre alternativ enn renteoppgang for å hindre inflasjonspress. Dette innlegget argumenterer for at det er motsatt. I den grad finanspolitikken skal dempe presset på renten, vil det være mer effektivt å kutte offentlige utgifter.
Det er for tiden et stramt arbeidsmarked i Norge, samtidig som inflasjonen og renten er på vei opp. Regjeringen har lagt frem forslag til krisetiltak som øker de offentlige utgiftene. Innlegget drøfter samspillet mellom penge- og finanspolitikken, og effektene av ulike politikkombinasjoner.
I nasjonalbudsjettet for 2022 foreslår finansdepartementet at det bør gjennomføres en risikojustering av handlingsregelen for bruk av oljeinntekter. Denne kan bestå i å ta utgangspunkt i et lavere anslag for verdien av oljefondet når man beregner handlingsrommet i finanspolitikken, i tilfelle fondet skulle falle kraftig i verdi. Er dette egentlig en hensiktsmessig strategi?
I mai hvert år presenterer regjeringen en oppdatering av hovedtallene for norsk økonomi i revidert nasjonalbudsjett. Det blir også lagt frem justeringer av finanspolitikken for inneværende år. Siden mars i fjor har regjering og Storting vedtatt omfattende tiltak for å begrense skadevirkningene av koronapandemien. I revidert budsjett er oljepengebruken justert som følge av nye runder med smittevernstiltak og støtteordninger.
Hvert fjerde år legger den sittende regjeringen frem perspektivmeldingen, som trekker de virkelig lange linjene for norsk økonomi. Dette innlegget diskuterer framskrivningene for norske statsfinanser og den store usikkerheten som er knyttet til disse. Blant forholdene som har stor betydning er den uberegnelige produktivitetsveksten. Så hva vet vi om innstramningsbehovet i finanspolitikken?
I en høring i Kongressen argumenterte USAs nye finansminister for at det er nødvendig med en stor finanspolitisk krisepakke. Hun ga et nikk til de som er bekymret for voksende statsgjeld, men henviste til at det er fornuftig å gjeldsfinansiere tiltak når rentenivåene er så lave. Dette innlegget drøfter de langsiktige kostnadene av offentlig gjeld. Under hvilke betingelser må en gjeldsøkning dekkes inn av fremtidige skatteøkninger?
Likviditetsfellen går tilbake til Keynes på 1930-tallet og er en situasjon der korte nominelle renter har falt nær gulvet. Per i dag er dette tilfelle for store deler av verdensøkonomien. Nominelle nullrenter snur opp ned på mange viktige økonomiske sammenhenger og krever en politikkrespons som kan virke ulogisk under normale omstendigheter.
Formuesskatten har lenge vært et politisk stridsspørsmål. En fersk rapport fra Frischsenteret konkluderer med at økt formuesskatt gir flere i jobb, hvilket har skapt heftig debatt blant politikere og økonomer. Dette innlegget ser nærmere på hva økonomisk teori forteller om effektene av formuesskatt på produksjon, vekst og sysselsetting.
Statsbudsjettet for 2021 skiller seg fra tidligere år ved at det legges frem i en tid der verden fortsatt preges av en pandemi og norsk økonomi har gjennomgått det største tilbakeslaget i fredstid. Dette innlegget kommenterer budsjettforslaget, med særlig søkelys på bruken av oljeinntekter og de makroøkonomiske konsekvensene.