Denne uken meldte statistisk sentralbyrå (SSB) at offentlig forvaltning i Norge gikk med underskudd i andre kvartal 2020, for første gang på et kvart århundre. Det offentlige underskuddet motvirker en kraftig økning i privat sparing. Utviklingen gjenspeiler en ønsket politikk som har hindret kollaps i norsk økonomi i kjølvannet av koronapandemien.
Norge fører ekspansiv finanspolitikk for å motvirke effektene av koronapandemien. Mens de fleste land i en tilsvarende situasjon utsteder statsgjeld, tar Norge penger fra oljefondet. De historisk lave rentene på statslån, som er klart negative når man korrigerer for inflasjon, har fått enkelte økonomer til å anbefale at også Norge bør finansiere koronatiltakene ved å utstede statsobligasjoner. Er dette veien å gå?
Koronaviruset og de tilhørende smittevernstiltakene har store konsekvenser for norsk og internasjonal økonomi. Tradisjonell konjunkturanalyse har begrenset verdi når myndighetene har satt en stopper for forbruk og produksjon for å hindre et ukontrollert virusutbrudd. Den senere tid har det kommet flere nye forskningsartikler der makromodellene tilpasses for belyse virkningene av pandemien. Dette innlegget ser nærmere på noen av disse modellene og implikasjonene for smittevernstiltak og økonomisk politikk.
Tidligere denne måneden la et regjeringsoppnevnt utvalg frem en rapport som vurderer skattlegging av havbruksnæringen i Norge. Utgangspunktet er at oppdrettstillatelser gjør det mulig å hente ut en grunnrente som delvis bør trekkes inn gjennom skattesystemet. Dette innlegget drøfter begrepet grunnrente og ser nærmere på argumentene i debatten.
Regjeringen har lagt frem sitt forslag til Statsbudsjett for 2020. Dette innlegget kommenterer budsjettforslaget, med særlig søkelys på bruken av oljeinntekter, skattepolitikken og de makroøkonomiske konsekvensene.
Finansminister Siv Jensen fremla denne uken Revidert Nasjonalbudsjett for 2019. Dette innlegget ser nærmere på effektene for norsk økonomi. I mai hvert år presenterer regjeringen en oppdatering av hovedtallene for norsk økonomi. Der blir det også lagt frem korrigeringer av statsbudsjettet som følge av endringer i forutsetningene, og i noen… Read more »
Tidligere denne måneden besluttet regjeringen at Oljefondet skal kvitte seg med aksjer i oljeselskaper som kun driver med leting og produksjon. Dette er logisk, men har liten praktisk betydning. Olje og naturgass er ikke-fornybare naturressurser og en del av Norges nasjonalformue. Petroleumsformuen kan defineres som summen av oljefondet og nåverdien… Read more »
Denne uken fikk Norge ny flertallsregjering. Enkelte har uttrykt bekymring for at regjeringsutvidelsen vil føre til økt vekst i offentlige utgifter for å kompensere for større intern uenighet om politiske prioriteringer. Dette innlegget ser nærmere på hvordan politiske prosesser kan påvirke utviklingen i makroøkonomien. Det har fått oppmerksomhet at den… Read more »
Regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2019 innebærer en konjunkturnøytral finanspolitikk i en situasjon med god økonomisk vekst og stigende sysselsetting. Så lenge rentenivået fortsatt er lavt fremstår oljepengebruken fornuftig. Det er hensiktsmessig at deler av handlingsrommet går til å redusere skattekilene i norsk økonomi, fremfor utelukkende å øke offentlige utgifter… Read more »
NHO har tatt til ordet for at selskapsskatten i Norge gradvis bør avskaffes. Forslaget har fått en negativ mottagelse. Dette innlegget ser nærmere på de fagøkonomiske argumentene. Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) foreslo denne uken at selskapsskatten i Norge fases ut på lang sikt, fordi den ikke er tilpasset dagens økonomi og… Read more »