I en høring i Kongressen argumenterte USAs nye finansminister for at det er nødvendig med en stor finanspolitisk krisepakke. Hun ga et nikk til de som er bekymret for voksende statsgjeld, men henviste til at det er fornuftig å gjeldsfinansiere tiltak når rentenivåene er så lave. Dette innlegget drøfter de langsiktige kostnadene av offentlig gjeld. Under hvilke betingelser må en gjeldsøkning dekkes inn av fremtidige skatteøkninger?
Mens verdens øyne har vært rettet mot USA, med det avgjørende omvalget i Georgia og stormingen av kongressbygningen, har det vært en optimistisk start på 2021 i finansmarkedene. Med et demokratisk flertall i kongressens to kamre, vil Joe Biden kunne få gjennom mye av sin politikk. Hva vil dette bety for amerikansk økonomi?
Norges Bank har lagt frem årets siste Pengepolitiske Rapport og holdt styringsrenten uendret på null prosent. Til tross for en ny smittebølge og tiltak som bremser aktiviteten i Norge og internasjonalt, ventes den økonomiske veksten å tilta markert neste år. Prognosene innebærer en raskere renteoppgang enn anslått i september. Innlegget drøfter de nye utsiktene for norsk økonomi og styringsrenten.
Kursen på den digitale valutaen Bitcoin raste mot slutten av uken, etter først å ha snust på «all-time-high»-noteringene fra desember 2017. Selv om kommentatorer påpeker at Bitcoin var overkjøpt og moden for en korreksjon, er det få som fremhever det åpenbare: kryptovalutaen er et rent spekulasjonsobjekt.
Til tross for rekordhøy vekst i tredje kvartal, var aktiviteten i norsk økonomi fortsatt klart lavere enn før koronapandemien rammet. BNP-veksten var også avtagende før deler av samfunnet igjen måtte stenges ned som følge av en ny smittebølge. Likevel virker de økonomiske utsiktene å ha blitt lysere. Dette innlegget drøfter den senere tids utvikling i norsk økonomi.
Likviditetsfellen går tilbake til Keynes på 1930-tallet og er en situasjon der korte nominelle renter har falt nær gulvet. Per i dag er dette tilfelle for store deler av verdensøkonomien. Nominelle nullrenter snur opp ned på mange viktige økonomiske sammenhenger og krever en politikkrespons som kan virke ulogisk under normale omstendigheter.
Det forestående valget i USA kan få stor betydning for utviklingen i verdensøkonomien. Dette innlegget drøfter utviklingen i amerikansk økonomi og konsekvenser av Trumps politikk i de fire årene som har gått siden det overraskende valgresultatet. Hvordan vil en seier til Biden påvirke de økonomiske utsiktene?
Formuesskatten har lenge vært et politisk stridsspørsmål. En fersk rapport fra Frischsenteret konkluderer med at økt formuesskatt gir flere i jobb, hvilket har skapt heftig debatt blant politikere og økonomer. Dette innlegget ser nærmere på hva økonomisk teori forteller om effektene av formuesskatt på produksjon, vekst og sysselsetting.
Statsbudsjettet for 2021 skiller seg fra tidligere år ved at det legges frem i en tid der verden fortsatt preges av en pandemi og norsk økonomi har gjennomgått det største tilbakeslaget i fredstid. Dette innlegget kommenterer budsjettforslaget, med særlig søkelys på bruken av oljeinntekter og de makroøkonomiske konsekvensene.
Hvordan man forstår begrepet full sysselsetting kan ha stor betydning for utformingen av penge- og finanspolitikk. I forbindelse med omleggingen til gjennomsnittlig inflasjonsmålstyring i USA, endret Federal Reserve beskrivelsen av hvordan man betrakter press på arbeidsmarkedet. Innlegget ser nærmere på problemstillingen i lys av to alternative makroøkonomiske rammeverk.