Norsk økonomi utvikler seg noe bedre enn ventet. Dette har redusert sannsynligheten for et rentekutt i september. Norges Bank kommuniserer imidlertid for sjeldent med markedsaktørene, noe som bidrar til unødvendig usikkerhet og en mindre effektiv pengepolitikk når den økonomiske utviklingen avviker fra forventningene. Den 22. september er det rentemøte i… Read more »
Åtte år etter finanskrisen er styringsrenten i USA fortsatt bare marginalt over nullstreken, til tross for at verdens største økonomi nærmer seg full sysselsetting. En viktig forklaring er et globalt etterspørselsoverskudd etter sikre verdipapirer, som den amerikanske staten har en særlig kapasitet til å tilby. For å utjevne de globale… Read more »
Norsk inflasjon var høy i juli. Løpende inflasjon gir likevel begrenset informasjon om hvordan pengepolitikken bør utformes. Rentesettingen påvirker inflasjonen med et langt og variabelt tidsetterslep. For å få et korrekt bilde av den underliggende inflasjonstrenden, må Norges Bank fokusere på prisindekser som ekskluderer de mest volatile prisene. Samtidig vil… Read more »
Dette innlegget drøfter den svake veksten i verdensøkonomien i årene etter finanskrisen. Det argumenters for at uvanlig stor usikkerhet og idétørke, begge knyttet til utviklingen i ny teknologi, kan ha bidratt til å begrense den økonomiske fremgangen. Økonomisk vekst, i betydning økt produksjon per sysselsatt, er på lang sikt i hovedsak… Read more »
Det er tegn på økende norsk gründervirksomhet. Dette er positivt, siden entreprenørskap, innovasjon og omstilling er viktig for produktivitet og levestandard. Trolig bidrar offentlige støtteordninger, en høyere arbeidsledighet og et større fokus på gründere i media og den politiske debatten til denne utviklingen. I en artikkel i DN sin nettutgave kan… Read more »
I et nylig innlegg ble det argumentert for at et noe høyere inflasjonsmål for pengepolitikken kunne ha positive nettoeffekter på den økonomiske utviklingen. Det finnes imidlertid et alternativ, dersom det kan gjennomføres i praksis, som kombinerer fordelene ved høyere inflasjon på kort sikt, med de gunstige effektene av fullstendig prisstabilitet på… Read more »
De siste årene har flere økonomer argumentert for at sentralbankene i Europa, USA og Japan bør heve sine inflasjonsmål for å redusere risikoen for langvarig økonomisk stagnasjon drevet av svært lave nøytrale realrenter og manglende politisk vilje eller mulighet til finanspolitisk stimulans. Økonomer er generelt mer bekymret for deflasjon enn… Read more »
Dette innlegget tar utgangspunkt i moderne investeringsteori for å diskutere sammenhengen mellom usikkerhet og næringslivets investeringer. Økt usikkerhet knyttet til konjunkturer, politikk og markedstilgang kan ha midlertidig negativ effekt på næringslivets investeringsvilje. Tre forhold kjennetegner mange investeringsbeslutninger en bedrift står ovenfor: For det første består mange investeringer av en senket… Read more »
Normalt vil man forvente at aksjekursene og rentene på statsobligasjoner beveger seg i samme retning. Den senere tid har man sett et klart brudd i dette mønsteret, der aksjemarkedet beveger seg oppover parallelt med at de langsiktige rentenivåene faller mot historiske bunnivåer. I dette innlegget gis noen mulige forklaringer på hva som driver… Read more »
Pessimistene har tatt overhånd i markedene for statsobligasjoner. De langsiktige nominelle rentenivåene på statslån har den senere tid falt til helt ekstreme nivåer. Mens deler av denne utviklingen har en fundamental forklaring knyttet til lave vekstforventninger, virker utviklingen å være preget av overdreven pessimisme og markedsuro. I Sveits er det… Read more »