Denne uken satte Norges Bank opp styringsrenten til 4,25 prosent. Selv om dette var i tråd med markedsforventningene, overrasket sentralbanken ved å løfte rentebanen, hvilket indikerer at styringsrenten settes opp en gang til, mest sannsynlig i desember, samt at denne deretter holdes stabil ut neste år. Det er flere årsaker til at Norges Bank legger seg på en «høy for lenger-strategi» for styringsrenten.
Ifølge et Norges Bank Staff Memo, kan man ved kostnadssjokk og valutakurssjokk oppnå høyere velferd dersom pengepolitikken og finanspolitikken trekker i hver sin retning. Innlegget ser nærmere på argumentene og drøfter når finanspolitikken bør støtte eller motvirke pengepolitikken.
Kinas betydning for global økonomi har vokset kraftig de siste tre tiårene. I dag står landet ovenfor flere utfordringer, som kan føre til et brått tilbakeslag i verdens nest største økonomi. Innlegget drøfter risikobildet og mulige konsekvenser på kort og lang sikt.
Etter mange år med svært lave renter, har disse steget klart. Kommer rentenivået mye ned igjen når inflasjonen faller tilbake, eller har vi lagt lavrenteæraen bak oss?
Innlegget drøfter den senere tids utvikling i boligprisene og utsiktene fremover.
Mange av verdens sentralbanker har økt styringsrentene kraftig i møte med den høyeste inflasjonen på fire tiår. Nå tror markedsaktørene at rentenivået kan være i ferd med å stabilisere seg.
Innlegget drøfter bakgrunnen for den svake kronen og spør om det finnes bedre alternativer enn å la kronen flyte fritt på valutamarkedet?
I juni var det 300 år siden den skotske filosofen og samfunnsøkonomiens far, Adam Smith ble født. Hans ideer har hatt en varig innvirkning på økonomisk tenkning og har bidratt til å forme det samfunnet vi kjenner i dag.
Ved rentemøte i mai formidlet Norges Bank at dersom «kronen holder seg svakere enn lagt til grunn eller presset i økonomien vedvarer, kan det bli nødvendig med en høyere rente enn vi tidligere har sett for oss». Disse betingelsene er nå oppfylt. Dette tilsier at rentebanen vil bli løftet i forhold til den som ble lagt frem ved forrige Pengepolitiske Rapport i mars.
At man bør bruke offentlige midler til å stimulere grønne investeringer og bidra til næringsomstilling er et argument som har blitt ganske vanlig å høre blant politikere. Innlegget argumenterer for at miljøpolitikken bør baseres på karbonprising fremfor aktiv næringspolitikk, og hvorfor det ikke bør opprettes et offentlig fond for grønne prosjekter.