Fed og inflasjonen
Innlegget forklarer hvorfor omleggingen til gjennomsnittlig inflasjonsmål i USA for et par år tilbake skulle tilsi enda kraftigere renteøkninger og hvorfor Fed nå virker å feie denne endringen under teppe.
Innlegget forklarer hvorfor omleggingen til gjennomsnittlig inflasjonsmål i USA for et par år tilbake skulle tilsi enda kraftigere renteøkninger og hvorfor Fed nå virker å feie denne endringen under teppe.
Stort press i arbeidsmarkedet og høy inflasjon tilsier at Norges Bank fortsetter å øke styringsrenten.
Norges Bank hevet denne uken styringsrenten fra 0,75 til 1,25 prosent, samtidig som rentebanen ble oppjustert, slik at denne indikerer en styringsrente på minst 3 prosent neste sommer. Innlegget diskuterer utsiktene for pengepolitikken.
Inflasjonen i Norge er nå den høyeste på flere tiår. Selv om økte energipriser er en viktig driver, er det tegn til prispresset spres til stadig større deler av norsk økonomi. Innlegget drøfter de siste KPI-tallene og hvorfor behovet for å sette opp rentene har blitt mer akutt.
Inflasjonen i mange land har kommet opp til de høyeste nivåene på flere tiår. Nylig oppjusterte IMF sine anslag for inflasjonen internasjonalt, som ventes å forbli høy i en lengere periode enn tidligere anslått. Dette øker risikoen for at inflasjonsforventningene skal løsne fra inflasjonsmålet og fremtvinge kraftigere innstrammingsrespons i pengepolitikken.
I den offentlige debatten har det blitt hevdet at skatteøkninger er et bedre alternativ enn renteoppgang for å hindre inflasjonspress. Dette innlegget argumenterer for at det er motsatt. I den grad finanspolitikken skal dempe presset på renten, vil det være mer effektivt å kutte offentlige utgifter.
Det er for tiden et stramt arbeidsmarked i Norge, samtidig som inflasjonen og renten er på vei opp. Regjeringen har lagt frem forslag til krisetiltak som øker de offentlige utgiftene. Innlegget drøfter samspillet mellom penge- og finanspolitikken, og effektene av ulike politikkombinasjoner.
Norges Bank har hevet styringsrenten til 0,75 prosent. Samtidig er rentebanen oppjustert betydelig. Sentralbankens analyser tilsier at styringsrenten må øke mer enn det som nå ligger i rentebanen. Innlegget argumenterer for at usikkerhet rundt effekten av høyere renteforventninger gjør at Norges Bank velger å suksessivt løfte renteprognosen.
Denne uken hevet Federal Reserve styringsrenten i USA. Økningen på en kvart prosentenhet til intervallet 0,25- 0,5 prosent, skjer i en situasjon der konsumprisene har økt med 7,9 prosent det siste året og arbeidsledigheten er 3,8 prosent av arbeidsstyrken.
Den senere tid har det vært en økende bekymring for stagflasjon, som innebærer at inflasjonen øker samtidig som aktiviteten i økonomien faller. Hvordan bør en sentralbank reagere på et slikt kostnadssjokk?