Det internasjonale oljemarkedet ble kraftig preget av koronapandemien for rundt et år tilbake, med et regelrett sammenbrudd i petroleumsetterspørselen. Så langt i 2021 har råoljeprisen steget til nesten 70 dollar fatet. Et fall i oljetilbudet og forventninger om et økonomisk oppsving har drevet utviklingen. Hva er utsiktene fremover?
Oljeprisfallet gjennom mars og april i fjor hadde bakgrunn i den kraftige nedgangen i verdensøkonomien i forbindelse med covid-19. Størsteparten av verdens flyflåte ble satt på bakken, samtidig som bruken av bensin og diesel til biler bremset betydelig. Attpåtil startet Russland og Saudi-Arabia en priskrig, og økte oljeproduksjonen i mars i fjor. Prisene raste og mot slutten av april 2020 førte spekulasjon og ekstrem markedsuro til at amerikansk lettolje, WTI, en kort periode ble omsatt til negativ pris. Prisen på nordsjøolje, ofte kjent som Brent Blend, falt samtidig til under 10 dollar fatet. Deretter har oljeprisen stort sett hatt en stigende trend og fredag lå Brent tett oppunder 70 dollar fatet.
Oljeprisen over tid
Figur 1 viser månedlige observasjoner for spotprisen på Brent råolje i perioden mai 1987 til mars 2021. I denne perioden har råoljeprisen variert betydelig, mellom 137,2 og 9,8 dollar per fat. Omregnet til 2020 dollar har råoljeprisen hatt et gjennomsnitt på 59,9 dollar fatet, som er litt lavere enn dagens nivå.
Kilde: Federal Reserve (FRED) og egne beregninger.
For å forstå utviklingen i oljeprisen, kan det være nyttig å betrakte noen sentrale trekk ved oljemarkedet. Dette har historisk vært preget av et oligopol, med et fåtall store selgere i Midtøsten, Russland og Latin-Amerika. For ti år siden var råoljeprisen på vei opp, og skulle i de påfølgende årene variere over 100 dollar fatet. Dette hadde bakgrunn i økende etterspørsel, særlig fra Kina, og begrensinger på tilbudssiden hos noen oljeproduserende land. De langvarige høye oljeprisene la grunnlaget for Nord-Amerikas skiferoljerevolusjon, som gjorde USA til verdens største oljeprodusent. Dette endret markedsdynamikken og svekket oljekartellet OPEC (organisasjonen for oljeeksporterende land) sin rolle som svingprodusent. Skiferoljeproduksjon er preget av høyere marginalkostnader og fracking-selskapene har vist evne til å svare på prisøkninger ved å øke produksjonen, eller kutte denne når prisene faller under breakevennivå. Dermed har OPEC, med Saudi- Arabia i spissen, måtte endre strategi fra å kapre grunnrente (gjennom høye priser) til å forsvare langsiktige markedsandeler. Etter kollapsen i 2014 har råoljeprisene variert rundt et lavere nivå.
Tilbud og etterspørsel
Figur 2 viser utviklingen i globalt tilbud og etterspørsel etter råolje. Gjenhentingen i råoljeprisen siden mai 2020 kan tilskrives en kombinasjon av ulike forhold. Som illustrert, stupte etterspørselen tidlig i pandemien, mens også tilbudet etter hvert kom betydelig ned. De lave oljeprisene svekket lønnsomheten til oljefelt og medvirket til et fall i produksjonen i USA og Canada. Parallelt ble flere land, både i og utenfor OPEC (OPEC+), enige om store kutt i oljeproduksjonen for å stabilisere markedet. Det er interessant å merke seg at lave priser, sammen med covid-19, har gitt et stort fall i antall aktive oljerigger på verdensbasis. Etterspørselen etter råolje har tatt seg opp i takt med den økonomiske aktiviteten internasjonalt, men ligger fortsatt på lavere nivåer enn før pandemien. Endelig har ekstremt kalt vær i USA den siste tiden bidratt til bortfall av oljeproduksjon.
Kilde: ERCE (mars, 2021).
En oppgang i verdensøkonomien etter koronakrisen vil føre til et positivt skift i oljeetterspørselen. IEA (International Energy Agency) spår at den globale oljeetterspørselen vil øke med 5,4 millioner fat i 2021, noe som vil innebære at denne fortsatt ligger 3,3 millioner fat under nivået i 2019. Den viktigste årsaken er redusert etterspørsel etter transportoljer, og da spesielt flydrivstoff. Framtidsprisen på Brent Blend indikerer at denne vil falle til omlag 57 dollar ut 2024. Likevel har futures-markedene gradvis oppjustert prisforventningene til råolje de siste månedene.
Prisutviklingen i oljemarkedet drives av en rekke økonomiske og geopolitiske forhold. Som vanlig er usikkerheten stor. Alt fra covid-19, til klimafokus og Biden- administrasjonens Iran-politikk kan påvirke markedssentimentet. Også et kursfall for amerikanske dollar vil kunne føre til høyere dollarpriser på råolje. En svakere dollar kan stimulere global oljeetterspørsel fordi olje blir billigere i oljeimporterende land målt i lokal valuta. Dollaren (målt ved en handelsvektet indeks) er typisk sterk når oljeprisen er lav. Korrelasjon er likevel ikke bevis på årsakssammenheng, og det er ikke gitt at denne vil holde fremover. Å spå valutakurser er dessuten minst like vanskelig som å spå oljeprisene.
Konklusjon
Siden årsskiftet har råoljeprisen steget med over 30 prosent, til nesten 70 dollar fatet. Forventninger om et økonomisk oppsving i kjølvannet av pandemien og et fall i oljetilbudet har drevet utviklingen. Det er ikke forventninger om en kraftig oppgang fremover og i inflasjonsjusterte termer er råoljeprisen nær sitt historiske gjennomsnitt.