Det forestående valget i USA kan få stor betydning for utviklingen i verdensøkonomien. Dette innlegget drøfter utviklingen i amerikansk økonomi og konsekvenser av Trumps politikk i de fire årene som har gått siden det overraskende valgresultatet. Hvordan vil en seier til Biden påvirke de økonomiske utsiktene?
For fire år siden ble det publisert et innlegg her på bloggen med tittelen «Det amerikanske valget og Trumponomics». Innlegget startet med å fremheve at selv om Clinton lenge hadde hatt en vinnersannsynlighet på 80-90 prosent på meningsmålingene, hadde «e-post saken» skapt større usikkerhet og et fall i oppslutningen. Trump sin valgseier den 8. november 2016 kom likevel overraskende. I etterkant har det vært stilt spørsmål ved hvordan målingene kunne ta så feil.
Ser man nærmere på tallene, var de nasjonale målingene egentlig ikke så gale, men Trump tokk mange viktige vippestater med liten margin. Denne gangen leder Joe Biden klart på de nasjonale meningsmålingene, samtidig som han ligger foran i de vippestatene Trump kapret for fire år siden. Metodene til meningsmålingsbyråene skal være forbedret, andelen usikre velgere er lavere og Bidens oppslutning i prosent er høyere. Mens Trump tokk kraftig innpå Clinton på oppløpssiden, har langt flere amerikanere allerede forhåndsstemt. Likevel tør ingen å komme med bombastiske spådommer om utfallet en drøy uke før valgdagen.
Det amerikanske valget har stor betydning for verdensøkonomien og de globale finansmarkedene. Som vist i figur 1 er USA verdens største økonomi. Nesten 1/4 av global verdiskaping finner sted innenfor landets grenser. (Andelen er rundt 15 prosent hvis man måler ved prisnivåjusterte nasjonalregnskapstall). Aksjemarkedene i de fleste land er sterkt påvirket av de amerikanske børsene. Råvarer som kaffe, gull og råolje handles alle i US dollar, mens statsobligasjonsmarkedet i USA er det største og mest likvide i verden.
I mange europeiske land, og kanskje særlig Norge, har utfallet av valg ofte begrenset betydning – fordi avstanden mellom partifløyene er ganske liten når det kommer til de store spørsmålene. I tillegg lytter politikerne til fagkompetansen i embetsverket. Dette står i sterk kontrast til dagens USA, der alt fra global oppvarming til bruk av munnbind i koronapandemien har blitt et politisk stridsspørsmål.
Amerikansk økonomi under Trump
Ifølge Trumps valgkamp i 2016 tapte USA på “alle områder”. Han siktet særlig til avskalling av arbeidsplasser i industrien og var opptatt av underskuddet på handelsbalansen – som han hevdet skyldes dårlige handelsavtaler. Trump lovet et vekstmirakel der BNP skulle øke med hele 5-6 prosent i året. Endelig skulle handelsbalansen igjen bli positiv og arbeidsplasser komme tilbake til stålindustrien og landbruket i hopetall. Så hvordan har dette egentlig gått?
Figur 2a viser handelsbalansen (for varer) i USA i perioden januar 1992 – august 2020. Utviklingen under Trump er illustrert med den oransje linjen, mens handelsunderskuddet under Obama har en grå farge og tidligere perioder er blå. Som grafen illustrerer har underskuddet på handelsbalansen, om noe, hatt en økende trend under Trump– også før koronapandemien.
Figur 2b viser utviklingen i årlig amerikansk sysselsettingsvekst (utenom landbruket), med samme fargeindeling og tidsperiode som forrige graf. Her ser man at veksten i sysselsetting var litt lavere under Trump enn Obama sin andre periode, før koronakrisen førte til historisk kollaps i arbeidsmarkedet. Nå er det ikke overraskende at sysselsettingsveksten bremset når arbeidsledigheten ble lav, fordi Federal Reserve også satte opp styringsrenten for å hindre inflasjon. Noe BNP-vekst i nærheten av Trump sine løfter har man heller ikke sett tegn til.
Trump-administrasjonen har ført en svært proteksjonistisk politikk. Selv om muren mot Mexico i liten grad har sett dagens lys, har Trump bygget opp en tollmur mot Kina. De økte tollsatsene har imidlertid ikke forhindret økningen i handelsunderskuddet. For en økonom er ikke dette overraskende, siden handelsbalansen speiler forholdet mellom innenlandsk sparing og realinvesteringer. Trump sine skattekutt, med påfølgende økning i de offentlige budsjettunderskuddene, bidrar (isolert sett) til økt nettoimport.
Det amerikanske stålprodusenter og bønder kan tjene på tollvern, blir motvirket av økte priser for forbrukerne, samt bedrifter som bruker disse varene som innsatsfaktorer. En tollmur har heller ikke klart å skape flere arbeidsplasser i landbruket eller industrien, som over tid har forsvunnet som følge av nye produksjonsmetoder. Det man derimot har sett er vridninger i globale verdikjeder – fra Kina til andre lavkostnadsland. I tillegg har handelskrigen bidratt til å øke ulike mål på usikkerhet, hvilket kan forklare hvorfor investeringsveksten i USA svekket seg allerede før koronapandemien.
Bidenomics
Joe Biden er en ganske tradisjonell demokrat. Forskjellene mellom Biden og Trump når det gjelder smittevernstiltak, internasjonalt samarbeid, miljøpolitikk og vilje til å lytte til fagfolk, er som natt og dag. Med Biden vil det bli mindre støy og usikkerhet. I USA har hundrevis av økonomer, på tvers av partilinjene, signert offentlige opprop der velgerne anbefales å støtte demokratenes kandidat.
Moody’s Analytics har publisert noen nå mye omtalte makroøkonomiske framskrivninger, basert på Trump- og Biden-kampanjene sine valgløfter. De har analysert fire ulike senarioer, der dagens situasjon bl.a. sammenlignes med et utfall der Biden blir president og demokratene tar kongressen. Estimatene er gjengitt som figur 3. Som det fremkommer, er det sistenevne som ventes å gi de høyeste nivåene på reelt BNP i årene fremover. Forklaringen er nok at økte offentlige utgifter, bl.a. knyttet til helse, utdanning og infrastruktur, regnes som effektive tiltak for å stimulere samlet etterspørsel når det er lave nominelle renter og mye slakk i arbeidsmarkedet. Et rent flertall til republikanerne, med bl.a. en opptrapping av handelskrigen, ventes å gi den laveste BNP-banen over tid.
Så gjenstår det å se hva som faktisk skjer på valgdagen 3. november.