Prisene på elektronikk har falt kraftig over flere tiår. Dette innlegget diskuterer de ulike drivkreftene bak utviklingen og spør om de største prisfallene nå ligger bak oss.
Figur 1 bygger på tall fra SSBs statistikkbank og viser delindeks i konsumprisindeksen for audiovisuelt, – foto, – og IT-utstyr fra januar 1979 til desember 2021. Som illustrert falt prisnivået på slike produkter kraftig fra midten av 1990-tallet og frem til for rundt ti år siden, hvor man deretter har sett tegn til en stabilisering. Ikke overraskende har nedgangen vært enda tydeligere når man korrigerer for inflasjon, målt ved total KPI. Realprisene på slike elektroniske produkter har falt med nesten 90 prosent på litt over 40 år.
Det er sammensatte årsaker til den markerte nedgangen i de relative prisene på elektronikk over tid.
Den viktigste drivkraften bak fallende priser på datamaskiner, tv-er, mobiltelefoner og andre elektroniske produkter, er de teknologiske fremskrittene som har skjedd over denne tidsperioden. Fra den første transistoren så dagens lys i 1947, har det foregått en trinnvis, kumulativ prosess, der stadige nyvinninger har gitt oss dagens mikroprosessorer. Ifølge Moores lov vil antall transistorer på et areal omtrent dobles hvert annet år. Slike stadige forbedringen i mikrobrikker og datakraft har gjort det mulig å produsere kraftigere enheter til lavere kostnader.
Det er ikke bare teknologiske fremskritt som har drevet ned prisene på elektronikk. Når nye produkter først kommer på markedet, vil ofte store investeringer og et begrenset salgsvolum gjøre at kostnadene per produsert enhet blir høye. Når markedet utvides, kan bedriftene dra nytte av stordriftsfordeler, slik at gjennomsnittskostnadene synker. Mens f.eks. markedet for tv-apparater var svært begrenset på 1950-tallet, er den globale kundemassen enorm i 2022.
Global økonomisk vekst har bidratt til å øke etterspørselen etter elektronikk på verdensbasis. Som følge av få etableringshindringer, har dette også oppmuntret flere produsenter til å gå inn i markedet, hvilket har gitt økt tilbud og priskonkurranse. Da Apple lanserte den første iPod-en i 2001, kunne denne selges til overpris, men i løpet av få år hadde andre selskaper etablert seg i markedet ved å tilby billigere digitale musikkspillere – hvilket også presset Apple til å redusere sine priser.
Endelig er det en tendens til at prisene på elektronikk og andre varige forbruksgoder faller over tid, fordi produsenter med en viss markedsmakt benytter seg av prisdifferensiering mellom kundegrupper. Når et nytt produkt/versjon lanseres, har produsenten insentiver til å sette en høy pris og tjene på at noen kunder er veldig opptatt av å følge de siste trendene – og dermed har en uelastisk etterspørsel. Når bedriften har solgt til dette segmentet, kan prisen senkes for å øke etterspørselen blant en bredere og mer prissensitiv kundegruppe.
De største prisfallene er bak oss
Som nevnt innledningsvis har det vært en tendens til at prisene på elektronikk har flatet ut de siste ti årene. Eksempelvis ser man at Apple og andre produsenter i større grad har brukt teknologiske forbedringer til å tilby flere funksjoner, fremfor å redusere prisene. Fremover frykter noen at det ikke lenger er realistisk å redusere transistorstørrelsene i samme grad som tidligere. Andre mener de teknologiske nyvinningene uansett vil fortsette.
I kjølvannet av koronapandemien har kombinasjonen av en kraftig økning i etterspørselen etter varer, heriblant elektronikk, og forstyrrelser i globale verdikjeder, gitt en uvanlig økning i prisene. Særlig har man opplevd en global mangel på databrikker, som forsinker leveransene og presser opp prisene på enkelte produkter. Men også her slår markedskreftene til. For mens Kinas strenge koronatiltak skaper nye leveranseutfordringer, skal Intel investere nær 180 milliarder kroner i nye fabrikker for databrikker.
Selv om flaskehalsene løser seg opp på sikt, er det trolig at de største prisfallene på elektronikk ligger bak oss. Lavere priser på elektronikk har gått hånd i hånd med teknologiske fremskritt og dermed bidratt til økonomisk vekst. I møte med det grønne skiftet, og et større søkelys på «bruk og kast», kan nok dette også ha sine fordeler. Samtidig vil det også i fremtiden komme til nye varige forbruksgoder i konsumprisindeksen, som vil bli billigere over tid som følge av teknologiforbedringer, nyetableringer, stordriftsfordeler og prisdifferensiering.