Siden inngangen til 2018 har mye av luften gått ut av Bitcoin-boblen. Parallelt med at verdien til mange av kryptovalutaene er mer enn halvert, har antall internettsøk og medieomtalen av Bitcoin avtatt klart. Likevel har fenomenet satt søkelyset på alternativ anvendelse av teknologien og skapt debatt rundt fremtidens betalingsløsninger. Det kan argumenteres for at spekulasjon i kryptoaktiva fyller en viktig samfunnsfunksjon.
Som drøftet tidligere fremstår Bitcoin og mange av de konkurrerende kryptovalutaene som et klassisk tilfelle av en spekulativ boble. Etter den voldsomme kursoppgangen for Bitcoin de siste månedene av 2017, har markedsverdien siden desember blitt mer enn halvert.
Hvis man betrakter en grafisk fremstilling av Bitcoin-prisen sammen med en indeks for googlesøk på ordet «Bitcoin», ser man at det særlig var en nær sammenheng fra i fjor sommer og frem til kollapsen i januar. Dette indikerer at kursoppgangen var drevet av selvforsterkende forventninger. Økte priser fikk enorm oppmerksomhet i ulike medier, hvilket økte interessen for kryptofenomenet og gjorde at stadig flere kastet seg på bølgen i håp om å tjene penger. Nå har noe av luften gått ut av boblen. De siste månedene har antall googlesøk fortsatt å avta, mens markedsprisen har fluktuert i underkant av $10.000.
Figur 1: Bitcoinkurs og indeks for googlesøk på «Bitcoin». Kilder: data.bitcoinity.org og Google Trends.
I likhet med klassiske bobler ble kursoppgangen underbygget ved at det spredde seg historier som forsvarte utviklingen. Alt fra en angivelig betalingsteknologisk revolusjon, til mystikken rundt skaperen Satoshi Nakamoto og stor skepsis til sentralbanker og såkalte fiat-penger innenfor enkelte miljøer. Dette til tross for at Bitcoin er uegnet som valuta, fordi de voldsomme prisvariasjonene gjør at den ikke kan fylle rollen som betalingsmiddel, verdimåler og spareenhet.
Dette innlegget skal ikke repetere de pengeteoretiske argumentene mot Bitcoin, men for nye lesere er det linker her og her. Hovedpoenget er at forventninger om kursoppgang, sammen med fraværet av en stabiliseringsmekanisme, gir investorene motivasjon til å hamstre kryptovaluta, hvilket driver denne ut av sirkulasjon, noe som igjen undergraver den rollen tilhengerne forespeiler.
Samtidig er det fortsatt en rekke uavklarte spørsmål rundt den underliggende kryptoteknologien. I utgangspunktet er kryptovalutaer basert på sikre systemer som håndterer anonyme transaksjoner uten finansielle mellomledd. Erfaringene så langt tyder imidlertid på at systemene har lav prosesskapasitet og hurtighet. I tillegg er det svært høye energikostnader – å «utvinne» Bitcoin alene bruker nesten like mye elektrisitet som hele Irland. Endelig er det flere sikkerhetsutfordringer i praksis. Ifølge denne Bloomberg-artikkelen viser foreløpig verken Apple, Amazon, Facebook eller Netflix nevneverdig interesse for disse betalingsløsningene.
Alt dette vil kanskje endre seg når teknologien modnes, men for investorene er det vanskelig å vite hvilke aktører som vil komme opp med de beste løsningene. Det finnes i dag over 2000 kryptovalutaer. Samtidig virker det åpenbart at myndighetene vil gripe inn med reguleringer hvis noen av disse faktisk skulle få bred anvendelse – rett og slett fordi pengesystemet er avgjørende for samfunnsøkonomien.
En mulig følge av kryptovalutabølgen kan være at sentralbankene innfører e-penger som et alternativ eller tillegg til dagens kontanter. Foreløpig er det imidlertid flere uavklarte spørsmål enn svar, noe som blant annet fremkommer i en midlertidig rapport fra en arbeidsgruppe i Norges Bank.
Ut fra overnevnte virker det rimelig at private kryptovalutaer best kan beskrives som kryptoaktiva. I motsetning til aksjer og obligasjoner har disse ingen underliggende kontantstrøm, som dividende eller renter. Disse fyller først og fremst en spekulasjonsfunksjon – på samme måte som gambling eller pengespill.
I lotto skapes det ingen verdier. Hvis du vinner, er det fordi noen andre taper. Hvem som vinner er tilfeldig. Også i kryptoaktiva omfordeles verdier innenfor et nullsumspill, men rekkefølgen investorene kommer inn i markedet avgjør hvem som kan selge med gevinst – og hvem som må realisere et tap.
Det vil alltid være en etterspørsel etter spekulative investeringsmuligheter. Det kan argumenteres for at det er samfunnsmessig bedre at folk spekulerer i Bitcoin enn i eiendeler med underliggende realøkonomisk verdier. Når det oppstår bobler i aksjemarkedet, boligmarkedet osv. skapes det en kile mellom markedspris og fundamental verdi. Dermed sendes det feil signaler til aktørene i økonomien, slik at realressurser utnyttes ineffektivt. Kostnadene ved å spekulere i nullsumspill er mye lavere.
Det fikk mye oppmerksomhet når kryptofeberen herjet. Antall google-søk og medieomtalen har senere avtatt. Få bryr seg om at man gikk fra voldsom deflasjon til sterk inflasjon i «Bitcoin- økonomien», siden kryptovaluta er et spekulasjonsobjekt og ikke utbredt betalingsmiddel. Store bobler i markeder med underliggende realverdier, som aksjer og obligasjoner, får derimot betydelige konsekvenser og mye oppmerksomhet – også lenge etter at prisene har passert toppen.